Tag: beredskap

Totalforsvarsåret 2026 setter beredskap på dagsorden i Norge. For mange handler beredskap først og fremst om systemer, teknologi og planer. Men beredskap handler også om noe helt grunnleggende: mennesker.

I arbeidslivet betyr det å ha oversikt over folkene våre. Hva de jobber med og hvordan de har det. Livet går opp og ned for oss alle, og nettopp derfor er innsikt i ansattes situasjon en viktig del av virksomhetens samlede beredskap.

Å se mennesker når de trenger å bli sett er både god personalpolitikk og godt sikkerhetsarbeid. Derfor er også Akanarbeid beredskap.

Sårbarhet kan bli en sikkerhetsrisiko

Mange ansatte kan vegre seg for å si ifra om utfordringer. Det kan handle om rusmiddelbruk, spillegjeld, økonomiske problemer, uheldige relasjoner eller situasjoner der man har gjort en feil. Noen ganger kan slike forhold utvikle seg til en sårbarhet som andre kan forsøke å utnytte.

I en tid der sikkerhetssituasjonen er mer alvorlig enn på lenge, må virksomheter derfor tørre å stille noen grunnleggende spørsmål:

• Hva skjer hvis en ansatt utsettes for press?
• Hva gjør vi dersom hemmeligheter eller problemer kan brukes til utpressing?
• Hvordan kan vi forebygge at livets sårbarheter blir en sikkerhetsrisiko?

Her spiller Akanarbeidet en viktig rolle.

Akanarbeid er beredskap

Totalforsvarsåret er en nasjonal dugnad. For mange virksomheter kan et viktig bidrag være å sette Akanarbeidet tydeligere på dagsorden.

Akanarbeid gir virksomheter verktøy til å oppdage utfordringer tidlig og til å ta den vanskelige samtalen før problemer vokser seg større.

Beredskap handler om å ha gode systemer og planer, i tillegg til å sikre en åpenhetskultur og tillit. For å få til det, må arbeidsgiver ta vare på folkene sine.

Når ansatte opplever at det er trygt å si ifra, blir det også lettere å håndtere utfordringer før de får større konsekvenser for den enkelte eller for virksomheten.

Robuste virksomheter starter med robuste mennesker.

Samtalen som forebygging

Ett av tiltakene vi kan gjøre er å snakke sammen. Hvis vi merker at noe ikke stemmer med en ansatt, må vi tørre å ta praten, ikke gå rundt grøten.

Det kan være ubehagelig å spørre. Men alternativet kan i noen tilfeller være langt verre. Når utfordringer får utvikle seg i stillhet og bli til en hemmelighet, kan de bli en sårbarhet og en sikkerhetsrisiko.

Akan gir virksomheter verktøy til å ta den ubehagelige samtalen. Noen tips til hvordan du kan gjennomføre en prat du gruer deg til er:

• Vær konkret: si tydelig hva du har observert.
• Lytt aktivt: still åpne spørsmål og gi rom for svar.
• Vis omsorg, ikke anklag: bruk «jeg opplever at…» fremfor «du gjør…»
• Ta en pause hvis samtalen låser seg eller blir følelsesladet.

Det er gjerne ikke mer enn en samtale som skal til for å komme i gang for å finne en god løsning.

Ta beredskap på alvor. Meld deg på kurs i samtaletrening

Å ta vare på folk er god beredskap

Mange virksomheter er avhengige av nøkkelkompetanse hos enkeltpersoner som jobber hos seg. Fravær eller frafall fra én kan få betydelige konsekvenser for hele arbeidsplassen.

Derfor er det godt beredskapsarbeid å ta vare på folkene sine. Ved å fange opp signaler tidlig, følge opp når livet blir vanskelig og legge til rette for at ansatte kan fortsette i arbeid når det er mulig, vil arbeidsplassen kunne forebygge frafall av nøkkelkompetanse og dyre nyansettelser.

Ta vare på folka dine, så tar de vare på virksomheten.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Hva er Akanarbeid?

Akanarbeid er et systematisk arbeid i virksomheter for å forebygge og håndtere utfordringer knyttet til rus, avhengighet og risikofylt atferd i arbeidslivet. Målet er å fange opp problemer tidlig og bidra til at ansatte får støtte og kan fortsette i arbeid.

Hvorfor er Akanarbeid relevant for beredskap?

Beredskap handler i stor grad om mennesker. Ansattes sårbarheter – for eksempel rusproblemer, økonomiske vansker eller press utenfra kan i enkelte tilfeller utnyttes av andre. Akanarbeid bidrar til å redusere slike sårbarheter gjennom forebygging, dialog og tidlig oppfølging.

Hvordan kan virksomheter jobbe med Akan i Totalforsvarsåret?

Virksomheter kan blant annet:

• sette Akanarbeid på agendaen i ledergrupper og HMS-arbeid,
• styrke kompetansen om rus og avhengighet i arbeidslivet,
• etablere tydelige rutiner for den nødvendige samtalen,
• skape en kultur der det er trygt å si ifra.

Dette bidrar både til et bedre arbeidsmiljø og til sterkere beredskap.

Hva er det viktigste budskapet til ansatte?

At det er bedre å si ifra enn å gå alene med problemer. I de fleste virksomheter er målet å hjelpe ansatte videre, ikke å straffe. Åpenhet gjør det mulig å finne løsninger før situasjonen blir vanskeligere.

---

Kristian Svendsen er serniorrådgiver hos Akan kompetansesenter. Hans spesialfelt er bedriftshelsetjeneste og forankring av Akan-arbeidet i virksomheter.

Vi tilbringer minst 1/3 av livet vårt på jobb. For de aller fleste av oss er arbeidsplassen en arena som former identiteten vår, der vi finner vennskap, et sted vi søker utvikling og trygghet. Og spesielt nå i utrygge, uforutsigbare tider, er arbeidsplassen et trygt sted for mange.

Når sosiale rammer i arbeidslivet virker ekskluderende eller skaper ubehag, mister vi både mennesker og muligheter. Totalforsvarsåret 2026 minner oss om være forberedt på uforutsette hendelser, også på arbeidsplassen. Ved å ta eierskap til samtalen om inkludering, samvær og rusmiddelbruk, skaper vi tryggere og mer bærekraftige fellesskap.

For vet du hva du gjør når du møter en kollega i heisen som lukter alkohol? Eller når en kollega forteller deg om seksuell trakassering på sommerfesten? Og hva når du skjønner at en medarbeider er påvirket av kokain på julebordet. Situasjoner som dette skaper usikkerhet og mange lurer på hva sjefen kommer til å gjøre og hvilke konsekvenser det får for kollegaen. Da gjelder det å være forberedt. Beredskap kommer i mange former. Policy er forsikringen vi tegner før det brenner.

Det kan bidra til åpenhet og dialog som forebygger problemer ved at alle vet hva de skal gjøre. En policy handler om mennesker og hvordan vi tar vare på hverandre, mer enn regler.

Snakk om det

En risikovurdering om hvordan bruk av rusmidler og spill kan påvirke arbeidet og arbeidsmiljøet hos dere er en god start. Hensikten er å skape trygghet og forutsigbarhet for ansatte og ledere om hva som gjelder med tanke på bruk av rusmidler og spill. En policy som er kjent blant alle kan være et av flere virkemidler i arbeidet med å redusere sykefravær, fremme godt arbeidsmiljø samt ivareta virksomhetens omdømme. Det gjør dere forberedt slik at dere kan reagere kjapt å unngå at problemer utvikler seg og utgjør risiko.

For at policyen skal ha troverdighet må den være kjent og etterleves. Handling sier mer enn ord. Det vi snakker om og etterlever blir oppfattet som viktig og følges. er mer enn bare regler. Hensikten med å utforme en policy er å skape et trygt og ivaretakende arbeidsmiljø. Fordi alle fortjener å høre til.

Beredskap er på alles lepper for tiden i det vi er godt inne i totalforsvarsåret. Jeg liker å plukke frukt som henger lavt, og det å utforme eller forbedre virksomhetens policy er et enkelt grep med stor effekt alle virksomheter kan gjøre som en del av beredskapsarbeidet.

Vi hjelper dere gjerne i arbeidet eller dere kan følge en veileder i hvordan formulere en policy. Meld deg på kurs på akan.no

Har du noen gang utsatt en vanskelig samtale du burde ta? Da er du ikke alene.

Det er menneskelig å utsette noe vi synes er ubehagelig, og håpe på at det går over av seg selv.

Eller i det minste satse på at noen andre tar samtalen så du slipper å ta den selv. Sannheten er bare at når flere tenker det samme, vil færre kjenne ansvar for å gjøre noe. En annen klassisk unnskyldning er at siden ingen andre gjør noe, trenger ikke jeg heller. Men en slik tilskuereffekt fører sjelden noe godt med seg.

Noen samtaler oppleves som vanskelige fordi de truer noe grunnleggende i oss. Nemlig frykten for å ta feil, for å såre eller gjøre vondt verre, og dermed ødelegge relasjonen. Frykten for den andres, eller egen reaksjon, kan bli så dominerende at de skygger for evnen til å se hvor viktig bekymringssamtalen er. Men jo lenger vi utsetter, jo vanskeligere blir situasjonen.

Handler ikke om vanskelige samtaler

Frykt er en biologisk medfødt følelse og overlevelsesmekanisme. I utgangspunktet er frykt vår egen beredskapsknapp som beskytter oss mot farlige situasjoner. Hvordan vi velger å håndtere frykt er individuelt og avhenger av hva vi har lært og erfart i lignende situasjoner. Frykt trenger ikke å være et hinder for å ta samtaler. Det finnes enkle og gode verktøy, tips og språk som gjør deg tryggere til å ta slike samtaler på et tidlig tidspunkt. I tillegg kan vi alle bli bedre ved å øve og utfordre oss selv. Det handler om å styrke vår egen beredskap og være forberedt.

Etter å ha veiledet ledere i å ta slike samtaler godt over 20 år, mener jeg at det ikke finnes vanskelige samtaler. Men det finnes den vanskelige passiviteten. Å være passiv når andre har det krevende er en feig strategi. Å bli utsatt for passivitet kan være like smertefullt som det faktiske problemet. Å utsette samtalen er et aktivt valg om å være passiv. Da må du være klar over konsekvensene og stå i det. Fordi en bekymring som ties vokser ofte til et stort problem og en mulig konflikt.

Ikke vær redd. Vær forberedt.

Når alt annet er utrygt, sørg for at arbeidsplassen er et trygt sted. Sørg for å trygge lederne deres i å se endringer, ta opp bekymringer så tidlig som mulig og følge opp ansatte. Invester i trygghet og bygg robusthet ved å snakke om hvordan dere vil ha det. Ledere som informerer om at de tar samtaler dersom de blir bekymret, skaper trygghet og tillit. En åpen og ærlig samtale på et tidlig tidspunkt kan forebygge problemer og skape en mer åpen og trygg kultur på arbeidsplassen. Derfor må vi snu frykt til trygghet.

I en uforutsigbar tid med forhøyet trusselbilde ble jeg inspirert av statsminister Støre som siterte sin finske kollega på NHO-konferansen med et slagord vi kan overføre til mange områder: Vi er ikke redde, vi er forberedt.