Pengespill – en skjult sikkerhetsrisiko på arbeidsplassen
Pengespill og gaming forbindes ofte med underholdning, avkobling og uskyldig moro. De fleste har også et helt uproblematisk forhold til spill. Men når spillingen utvikler seg til noe man mister kontroll over, kan den føre til økonomisk press, stress, skam og et økende behov for å skjule hvordan man faktisk har det.
God sikkerhet på jobb handler om systemer og rutiner, og om menneskene i organisasjonen. Det handler om å være opptatt av hvordan hver og en har det, hvordan de håndterer belastninger, og hvor trygt det oppleves å be om hjelp når noe blir vanskelig. Når personlige belastninger som følge av problematisk spilling holdes skjult, kan det få konsekvenser både for den enkelte og for arbeidsplassen. Derfor er det avgjørende å bygge en kultur der ansatte blir møtt med forståelse, og der det oppleves trygt å si fra før noe blir for vanskelig.
Kyniske långivere og innsiderisiko
For oss som jobber med spillproblematikk, er det viktig å formidle at mekanismene i enkelte pengespill er såpass avhengighetsskapende at aktiviteten for enkelte blir altoppslukende. Tilgang på penger er avgjørende for å fortsette å spille, og det kan være fristende å låne fra aktører utenfor det regulerte banksystemet. Spillegjeld er en kjent sårbarhet for långivere med skjulte agendaer. Historiene vi hører om er for mange vanskelig å tro. Betrodde og gode medarbeidere har viklet seg inn problemer som ofte kommer som et sjokk på omgivelsene. På arbeidsgiver, kollegaer og nærstående.
I møte med arbeidsplasser og ansatte i sikkerhetsutsatte stillinger er personlig sårbarhet en kjent risikofaktor når det gjelder innsidevirksomhet. Det vil si risikoen for at en person med tilgang til informasjon, systemer eller lokaler kan påføre virksomheten skade, bevisst eller ubevisst. Det handler ikke nødvendigvis om illojalitet. Like ofte handler det om at mennesker under press kan bli mer sårbare for påvirkning, gjøre feilvurderinger eller i større grad fravike rutiner. Personlig sårbarhet kan i noen situasjoner bli noe andre utnytter. Det kan også føre til at den ansatte selv tar valg han eller hun ellers ikke ville tatt.
Hva kan arbeidsplassen gjøre?
For ledere og HR er det viktig å møte personlig sårbarhet med både tydelighet og omtanke. Om ansatte opplever skam eller frykt for å bli stemplet, øker risikoen for at problemer holdes skjult. Da blir det også vanskeligere å gripe inn tidlig, før situasjonen får konsekvenser for både den enkelte og arbeidsplassen.
Her gir Akan-modellen et nyttig utgangspunkt. Den minner oss om at godt forebyggende arbeid handler om tidlig innsats, tydelige rammer og en kultur der det er trygt å be om hjelp. Rus- og spillproblematikk, og sårbarheten som følger bør derfor være en del av virksomhetens forebyggende arbeid, på linje med andre forhold som kan påvirke arbeidsevne, arbeidsmiljø og sikkerhet.
For ledere betyr dette å følge opp sine medarbeidere, og være oppmerksom på endringer over tid, våge å ta den nødvendige samtalen og sørge for at ansatte kjenner til hvilke hjelpetilbud og støtteordninger som finnes. Samtidig må virksomheten ha gode kontrollmekanismer og tydelige rolleavklaringer. Omsorg og sikkerhet er gjensidig avhengige av hverandre. Et trygt arbeidsmiljø gjør det lettere å be om hjelp tidlig. Det styrker både den enkelte ansatte og virksomhetens sikkerhet.
Spørsmålet blir; Hvordan bidra til en kultur der ansatte tør å be om hjelp før personlig sårbarhet blir en sikkerhetsrisiko?
Noen innspill
- Inkluder spillproblematikk i policy, lederopplæring og forebyggende arbeid.
- Bygg en kultur der ansatte møtes med respekt og der personlig sårbarhet er tema i arbeidsmiljøarbeidet.
- Vær oppmerksom på endringer i atferd, konsentrasjon, fravær eller tilbaketrekning.
- Gjør ledere tryggere i å ta bekymringssamtaler tidlig .
- Gjør det kjent hvor ansatte kan få hjelp, både internt og eksternt.
Denne teksten er skrevet av Ine Weum, seniorrådgiver hos Akan kompetansesenter. Ett av Ine sine spesialfelt er spill, og hun er én av rådgiverne du møter når du ringer veiledningstelefonen vår 22 40 28 00.
