Hopp til innhold
Akan logo

Tag: samtale

Rundt bilde av rådgiver Kristian Svendsen som ser opp i luften.

Hvorfor er Akanarbeid viktig i Totalforsvarsåret 2026?

Totalforsvarsåret 2026 setter beredskap på dagsorden i Norge. For mange handler beredskap først og fremst om systemer, teknologi og planer. Men beredskap handler også om noe helt grunnleggende: mennesker.

I arbeidslivet betyr det å ha oversikt over folkene våre. Hva de jobber med og hvordan de har det. Livet går opp og ned for oss alle, og nettopp derfor er innsikt i ansattes situasjon en viktig del av virksomhetens samlede beredskap.

Å se mennesker når de trenger å bli sett er både god personalpolitikk og godt sikkerhetsarbeid. Derfor er også Akanarbeid beredskap.

Person med hette over hodet står med ryggen til i en stilling som tilsier at han ser seg rundt. Skal illustrere at Akanarbeid er beredskap.

Sårbarhet kan bli en sikkerhetsrisiko

Mange ansatte kan vegre seg for å si ifra om utfordringer. Det kan handle om rusmiddelbruk, spillegjeld, økonomiske problemer, uheldige relasjoner eller situasjoner der man har gjort en feil. Noen ganger kan slike forhold utvikle seg til en sårbarhet som andre kan forsøke å utnytte.

I en tid der sikkerhetssituasjonen er mer alvorlig enn på lenge, må virksomheter derfor tørre å stille noen grunnleggende spørsmål:

  • Hva skjer hvis en ansatt utsettes for press?
  • Hva gjør vi dersom hemmeligheter eller problemer kan brukes til utpressing?
  • Hvordan kan vi forebygge at livets sårbarheter blir en sikkerhetsrisiko?

Her spiller Akanarbeidet en viktig rolle.

Akanarbeid er beredskap

Totalforsvarsåret er en nasjonal dugnad. For mange virksomheter kan et viktig bidrag være å sette Akanarbeidet tydeligere på dagsorden.

Akanarbeid gir virksomheter verktøy til å oppdage utfordringer tidlig og til å ta den vanskelige samtalen før problemer vokser seg større.

Det handler blant annet om å:

En motorsykkelhjelm holdes opp i luften, med himmelen som bakgrunn. Illustrerer at Akanarbeid er beredskap
  • forebygge rus- og avhengighetsproblemer,
  • styrke arbeidsmiljøet og tilliten internt,
  • redusere sykefraværet og frafall,
  • sikre årvåkenhet, presisjon og tilstedeværelse i arbeidet.

Beredskap handler om å ha gode systemer og planer, i tillegg til å sikre en åpenhetskultur og tillit. For å få til det, må arbeidsgiver ta vare på folkene sine.

Når ansatte opplever at det er trygt å si ifra, blir det også lettere å håndtere utfordringer før de får større konsekvenser for den enkelte eller for virksomheten.

Robuste virksomheter starter med robuste mennesker.

Samtalen som forebygging

Ett av tiltakene vi kan gjøre er å snakke sammen. Hvis vi merker at noe ikke stemmer med en ansatt, må vi tørre å ta praten, ikke gå rundt grøten.

Det kan være ubehagelig å spørre. Men alternativet kan i noen tilfeller være langt verre. Når utfordringer får utvikle seg i stillhet og bli til en hemmelighet, kan de bli en sårbarhet og en sikkerhetsrisiko.

Akan gir virksomheter verktøy til å ta den ubehagelige samtalen. Noen tips til hvordan du kan gjennomføre en prat du gruer deg til er:

  • Vær konkret: si tydelig hva du har observert.
  • Lytt aktivt: still åpne spørsmål og gi rom for svar.
  • Vis omsorg, ikke anklag: bruk «jeg opplever at…» fremfor «du gjør…»
  • Ta en pause hvis samtalen låser seg eller blir følelsesladet.

Det er gjerne ikke mer enn en samtale som skal til for å komme i gang for å finne en god løsning.

Ta beredskap på alvor. Meld deg på kurs i samtaletrening

Å ta vare på folk er god beredskap

Mange virksomheter er avhengige av nøkkelkompetanse hos enkeltpersoner som jobber hos seg. Fravær eller frafall fra én kan få betydelige konsekvenser for hele arbeidsplassen.

Derfor er det godt beredskapsarbeid å ta vare på folkene sine. Ved å fange opp signaler tidlig, følge opp når livet blir vanskelig og legge til rette for at ansatte kan fortsette i arbeid når det er mulig, vil arbeidsplassen kunne forebygge frafall av nøkkelkompetanse og dyre nyansettelser.

Ta vare på folka dine, så tar de vare på virksomheten.

En redningsbøye henger på en vegg. Illustrere at Akanarbeid er beredskap.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Hva er Akanarbeid?

Akanarbeid er et systematisk arbeid i virksomheter for å forebygge og håndtere utfordringer knyttet til rus, avhengighet og risikofylt atferd i arbeidslivet. Målet er å fange opp problemer tidlig og bidra til at ansatte får støtte og kan fortsette i arbeid.

Hvorfor er Akanarbeid relevant for beredskap?

Beredskap handler i stor grad om mennesker. Ansattes sårbarheter – for eksempel rusproblemer, økonomiske vansker eller press utenfra kan i enkelte tilfeller utnyttes av andre. Akanarbeid bidrar til å redusere slike sårbarheter gjennom forebygging, dialog og tidlig oppfølging.

Hvordan kan virksomheter jobbe med Akan i Totalforsvarsåret?

Virksomheter kan blant annet:

  • sette Akanarbeid på agendaen i ledergrupper og HMS-arbeid,
  • styrke kompetansen om rus og avhengighet i arbeidslivet,
  • etablere tydelige rutiner for den nødvendige samtalen,
  • skape en kultur der det er trygt å si ifra.

Dette bidrar både til et bedre arbeidsmiljø og til sterkere beredskap.

Hva er det viktigste budskapet til ansatte?

At det er bedre å si ifra enn å gå alene med problemer. I de fleste virksomheter er målet å hjelpe ansatte videre, ikke å straffe. Åpenhet gjør det mulig å finne løsninger før situasjonen blir vanskeligere.


Kristian Svendsen er serniorrådgiver hos Akan kompetansesenter. Hans spesialfelt er bedriftshelsetjeneste og forankring av Akan-arbeidet i virksomheter.

Rundt bilde av en gjeng som går rundt grøten i en stor sal og holder hender. Juletrefest.

Sammen for det viktige budskapet

En kald november-dag, samlet Akan kompetansesenter om lag 40 ledere rundt (det vi gjetter er) verdens største grøtskål. Duften av kanel slo mot oss da dørene inn til den herskaplige, julepyntede festsalen åpnet seg.

Ideen kom fra Y Story. Byrået som også mesterlig mekket sammen fjorårets kampanje, Brygget for ettertanke, hvor vi delte ut øl til ledere i hele landet.

Da de presenterte årets idé, ble vi først lattermilde, før skepsisen tok oss. Y Story la fram ideen:

– Alle kjenner uttrykket «å gå rundt grøten». Hva om vi samler så mange ledere vi får tak til å gå rundt en helt vill skål med julegrøt, for å understreke at det skal vi ikke gjøre?

Kunne det gå? Kom vi til å få med oss en eneste leder på et så genialt, men absurd stunt? Hadde vi tid nok til å få tak i alle vi trengte for å gjennomføre? Og hvordan fikser vi så mye grøt?

Går det?

Med bare tiden og veien foran oss, startet arbeidet med å hanke inn ledere som støttet budskapet og lot seg pirre av ideen.

Det gikk trått i starten. Mange var opptatt, noen svarte ikke. Da vi hadde klart å skrape sammen 15 mennesker begynte vi å se mørkt på det. Det var ikke nok til å fylle én sirkel rundt den 16 meter store grøtskåla en gang.

Like før det skulle brake løs skjedde det noe. Store, profilerte ledere kasta seg over ideen, omrokerte kalenderne sine og heiv seg rundt.

– Jeg er en sterk støttespiller av Akan og deltar gjerne, var én tilbakemelding.

– Det kan jeg svært gjerne gjøre! Du kaster ikke ut noen som er syke, du støtter dem i å bli frisk, var en annen.

Lysekroner og ballkjole

Da dagen kom, samlet det seg en bukett på over 40 ledere og engasjerte mennesker i Gamle Logen i Oslo. Alle var pyntet og klare for å hånd i hånd gå rundt verdens største julegrøtskål for å stå sammen om budskapet: ikke gå rundt grøten. Ta praten.

Fordi vi er alle enige om at vi må støtte hverandre. Og bare ved å faktisk snakke sammen er det mulig.

Filmen

Y Story på sin side hadde fått tak i produksjonsselskapet KADER.KADER. og noen av Norges beste reklamefotografer for å dokumentere det hele. Med en svær kamera-kran, et stort crew av film-folk, servitører, en britisk concierge og et vaskeekte orkester – ble opptaket komplett. Lederne ble møtt av profesjonell regi fra noen av de dyktigste menneskene i bransjen.

Vi for vår del var alle enige – dette var kanskje en noe annerledes dag på jobben, men kanskje også en av de viktigste.

Og resultatet? Vel, du kan se det selv:

Rundt bilde av mann som ser inn i kameraet. Tekst: Hjernen din lurer deg til å ikke gjøre noe. Stian Fjerdingen, seniorrådgiver.

Hjernen din lurer deg til å ikke gjøre noe

 
Vi er laget for å reagere på akutt fare – ikke på snikende bekymring. Derfor venter mange ledere for lenge før de tar en viktig samtale med en medarbeider. Her er hvorfor, og hva du kan gjøre for å komme tidligere på banen.

Hjernen din er fantastisk! Når du står overfor en akutt fare så begynner det å ule i hjernens alarmsentral – Amygdala. Den slår alarm og setter instinktivt hele kroppen i beredskapsmodus. Litt som når røykvarsleren piper og du reagerer på instinkt.

Men hva med risikoen eller «farene» som kommer snikende?  

Da skjer det motsatte. Du venter, utsetter, ignorerer eller avfeier det. Hjernen gir deg ikke den samme varsellampen, fordi det ikke er akutt nok. Amygdala har ikke våknet. Du kjenner en svak eim av at det lukter brent. Du registrerer det, men du undersøker det ikke nærmere. I hvert fall ikke med en gang.  
 
Du er full av optimismebias. Hjernen din forteller deg at «dette er sikkert ikke så farlig», «det går sikkert bra» eller «det der gjelder jo ikke oss». Hjernen din lurer deg til å ikke gjøre noe. Hjernen din venter på alarmen – men den kommer ikke.

Problemet som vokser i skjul

Problematisk bruk av rusmidler og spill utvikler seg sjelden over natta. Det vokser i det skjulte, utvikler seg langsomt og det kan være sosialt ubehagelig å snakke om. De tidlige tegnene og symptomer som blir synlige i arbeidslivet kan minne om den første, svake lukten av brent. Endringer over tid i adferden til en ansatt, måten arbeidet blir utført på eller fravær fra jobben.  
 
Det er ikke foruten grunn at vi i Akan kompetansesenter har mye fokus på de nødvendige samtalene. De samtalene leder bør ta med en ansatt på bakgrunn av disse snikende endringene, til og med før leder vet hva handler om. 1 av 4 ledere har vært bekymret for en ansatts alkoholbruk. 37% av dem har ikke fulgt opp bekymringen og tatt en prat med den det gjelder (Respons Analyse for Akan kompetansesenter, 2021).  

Når ledere ringer inn på vår veiledningstelefon og er bekymret for en medarbeider, så er det veldig vanlig at den bekymringen har vært der lenge. Som leder har du mye å tjene på å komme tidlig på banen, for å redusere risikoen for at et ulmende problem på sikt kan vokse seg stort og blir vanskeligere å håndtere.  
 

Klikk her for tips til den nødvendige samtalen
  • Vær konkret – si tydelig hva du har observert.
  • Lytt aktivt – still åpne spørsmål og gi rom for svar.
  • Vis omsorg, ikke anklag – bruk «jeg opplever at…» fremfor «du gjør…»
  • Ta en pause hvis samtalen låser seg eller blir følelsesladet.

Les mer om samtalen på akan.no

Øv på de samtalene du håper du slipper å ta 

Pliktoppfyllende gjennomfører dere brannøvelser i tråd med interne rutiner. Ikke fordi den umiddelbare faren for brann er der akkurat nå, men for å vite hva du skal gjøre hvis det brenner.  
 
Kan du også krysse av for at du har øvd på de snikende farene? At du har trent opp ferdighetene til å ta de nødvendige samtalene slik at du vet hva du skal gjøre når du trenger det? 
 
Ikke vent på at Amygdala slår alarm.  

To personer sitter overfor hverandre og prater.

Meld deg på vårt tre timers samtalekurs på akan.no/kurs

Illustrasjon av Elisabeth på hvit bakgrunn. Tekst: "Ta noen på fersken i å gjøre noe bra".

Ta noen på fersken i å gjøre noe bra – en episode om ledelse

Tenk deg en arbeidsplass der folk ikke bare møter opp, men faktisk trives, presterer og tør å være ærlige. Hvordan være en medmenneskelig, men handlekraftig leder? Hva skal egentlig til for å skape et trygt og åpent miljø, og hvilken rolle spiller lederen? 

I denne episoden av «Ta Praten» får du møte Elisabeth Ege, direktør ved Akan kompetansesenter, som deler sitt kloke og menneskelige syn på lederskap – og ikke minst, hvorfor medmenneskelighet er en viktig lederkompetanse. 

Solid erfaring

Elisabeth Ege har vært leder i 24 år. 12 av dem i Akan. Hun har i løpet av årene opparbeidet seg innsikter som både inspirerer og utfordrer. Hun snakker om hvordan man som leder bør være tett på medarbeiderne sine, uten å late som dere er bestevenner.  

Du får høre hvorfor det å tørre å spørre, tørre å lytte, og tørre å handle er noe av det viktigste du kan gjøre i møte med ansatte som sliter. Enten det gjelder rusmiddelbruk, psykisk helse eller andre utfordringer. 

– Det handler ikke om å være bestekompis, men å bli kjent nok til å fange opp når noe er galt.

Det sa Elisabeth, og poengterte at det er viktig å bli kjent for å kunne tilpasse ledelsen til den enkelte.

Hun snakker også om noe som ofte nevnes i arbeidslivet, men kanskje litt sjeldnere virkelig praktiseres: psykologisk trygghet. Hvordan bygger man det i praksis? Hvorfor er det avgjørende for å skape en god kultur? Hvordan kan du som leder legge til rette for mer åpenhet, tillit og mot? 

– Gevinsten ligger i åpenheten.

I episoden får du også høre Elisabeths tanker om hvorfor færre unge nå enn tidligere sier at de ønsker å bli ledere. Vi snakker også om hvorfor det er så få kvinnelige toppledere. 

Bli inspirert

Lytt til episoden for å få med deg de praktiske rådene, erfaringene og tankene fra en leder som vet hva hun snakker om. Dette er episoden du bør høre hvis du ønsker å utvikle deg som leder – eller bare vil forstå mer om hva som skal til for å skape en jobb der folk faktisk har det bra. 

Det er menneskene som er den viktigste ressursen, det er det nesten uansett hvilken bransje eller type virksomhet du er i dag.   

Du finner episoden under, på Spotify, eller der du ellers lytter til podkaster.