Willy Pedersen – kan kokain være positivt?

Kokainbruken i Norge øker, og stadig flere arbeidsgivere melder om bekymring. Willy Pedersen har forsket på ungdom og rusmidler i flere tiår og har fulgt kokainens vei inn i norsk festkultur tett. Nå hjelper han oss å forstå hva som egentlig skjer, både på fest og på jobb.

Dette intervjuet er hentet fra podkasten Rusa på jobben. Lytt til episoden her:

Du vil også møte Willy Pedersen på årets Akan-dag 25. november.

Rusmidlenes skjønnhet og smerte

Willy Pedersen er professor emeritus i sosiologi ved Universitetet i Oslo og en av landets fremste forskere på ungdom og rus. Han har intervjuet et utall unge mennesker om forholdet deres til alkohol og illegale rusmidler. Boken hans, «Rusmidlenes skjønnhet og smerte», sier kanskje litt om hvordan han nærmer seg feltet.

– Alkohol er noe veldig mange forbinder med mye glede. Samtidig vet vi at det kan gi masse skader, sier han.

Den samme balansen prøver han å holde når han snakker om kokain. Stoffet gir mange en opplevelse av glede og selvtillit. Men farene er langt større enn for alkohol.

– Avhengighetspotensialet er ekstremt mye høyere enn for alkohol, og noen av skadevirkningene er veldig slående, påpeker Pedersen.

Kokain kommer sjelden alene

Kokain har fått et rykte som et statussymbol, og Pedersen ser to helt ulike grupper som bruker stoffet.

Den ene er festglade ungdommer med god økonomi, ofte fra Oslo vest.

– Kokain er en slags inngangsbillett, og det er dyrt. Vi har gjort en stor studie av Oslo-ungdom, og jeg tror det nesten ikke var noen som hadde brukt kokain uten at de også hadde et ganske høyt alkoholforbruk fra før, sier han.

Den andre gruppen er unge i mer sårbare og belastede miljøer, der kokain ofte kommer i tillegg til alkohol, cannabis, benzodiazepiner og i noen tilfeller opioider.

Amfetamin på jobben

Det er ikke bare på fest kokain og lignende stoffer dukker opp. I en tidligere studie fant Pedersen og kollegene hans at stoffer som amfetamin ble brukt noen steder i arbeidslivet.

Stoffet gjorde det mulig å holde ut tunge tak. Og gjaldt gjerne små bedrifter innen bygg og anlegg, ofte med personlige eiere, få ansatte, tøffe akkorder og lite fagorganisering.

– I noen tilfeller så eierne gjennom fingrene med at gutta brukte amfetamin. Det er jo et sentralstimulerende stoff. Det gjør det lettere å jobbe doble skift og få et anbud i havn, sier han.

– Da vi publiserte dette, fikk vi ganske mange telefoner fra folk som fortalte at dette er typisk på deres arbeidsplass også. Dette er noe man i Akan bør være ganske oppmerksom på, sier Pedersen.

Hør Willy Pedersen på årets Akan-dag

Høyt alkoholkonsum gir høyere inntekt, eller?

Pedersen er tydelig på at det å være i jobb har en beskyttende effekt mot rusproblemer. Folk som faller ut av arbeidslivet havner ofte i en sårbar situasjon, der forbruket av både alkohol og illegale rusmidler kan øke.

Samtidig peker han på selvmotsigende funn fra eget datamateriale, hvor han har fulgt et representativt utvalg unge fra tenårene og inn i 30-årene. Funnene viser at et høyt alkoholforbruk i 20-årene henger sammen med høyere inntekt og utdanning senere i livet.

– Det handler om at alkohol er en veldig sosial greie. Blant studenter og i næringslivet virker alkoholen ofte integrerende. Det hører gjerne med vin til middagen når man skal signere en stor kontrakt, forklarer han.

Han understreker at man ikke bør gi alkohol for å styrke en sjenert tenåring i det sosiale livet. Det samme gjelder også for arbeidsplasser som tror at en fuktig festkultur styrker samholdet.

Myten om at alle gjør det

Ifølge FHI har rundt 4,7 prosent av unge mellom 16 og 30 år brukt kokain det siste året.

– Mange synes det høres altfor lavt ut. Men på nasjonalt nivå er det faktisk et ganske presist estimat, sier han.

Forklaringen kaller han majoritetsmisforståelsen. Kokainbruk er svært synlig i enkelte miljøer med mye penger, mens de aller fleste som aldri har prøvd kokain, heller ikke sier noe om det.

Det samme mønsteret så Pedersen allerede for 30 år siden, da han forsket på ungdom og alkohol.

– De som var sjefer i skolegården på mandag, var de som hadde vært ute og drukket i helgen, og som gjerne overdrev litt. De som hadde vært hjemme og sett på tv med foreldrene, ble stille. Det ga et helt skjevt bilde av hvor mange som egentlig drakk.

Han peker også på at mediene forsterker inntrykket, fordi dårlige nyheter selger bedre enn gode.

– Samme dag som en avis slo opp økt kokainbruk på forsiden, kom det tall som tyder på at kokainbruken blant Oslo-ungdom faktisk går litt ned i år. Det var ikke like god forsidemat.

En russkeptisk ungdomsgenerasjon

Pedersen understreker at bildet ikke bare er mørkt.

– Vi har antageligvis aldri hatt en så russkeptisk ungdomsgenerasjon som vi har i dag. Mange er opptatt av helt andre ting, som trening, friluftsliv og musikk. Det er masse utfordringer der ute. Men jeg har god tro på alle de flotte ungdommene som utgjør et fundament for noe annet, avslutter han.

Hva kan arbeidsplassen gjøre?

Willy Pedersens forskning viser at rusmiddelbruk henger tett sammen med hvilken kultur som finnes rundt oss, også på jobb. En arbeidsplass som er bevisst sin egen kultur, og som tør å stille spørsmål når noe butter, kan utgjøre en forskjell.

Akan kan hjelpe din virksomhet med å utvikle en god rusmiddelpolicy, forberede ledere på vanskelige samtaler og gi konkrete verktøy for forebygging. Les mer om hvordan arbeidsplassen kan forebygge rus- og spillproblematikk og hvordan du snakker med en ansatt du er bekymret for.

Er du bekymret for en kollega eller ansatt?

Ring Akans veiledningstelefon på 22 40 28 00, gratis og anonymt.

Les mer om hvordan du kan hjelpe en medarbeider på akan.no/bekymret-for-en-ansatt