Ung og første sommerfest med jobben

Det var ikke bare min første jobb. Det var også min første sommerfest – og den skulle foregå i utlandet. Jeg var nitten, nyutdannet og stolt over å være en del av et kreativt team i designbransjen. Rundt meg var kollegaer i tretti- og førtiårene, selvsikre og verdensvante. Jeg så opp til dem. I starten.

Allerede på flyplassen begynte fasaden å slå sprekker. To ledere hadde glemt passene sine. Det ble styr, men de lo det bort, og etter sikkerhetskontrollen satt stemningen løst med øl, vin og småprat. For meg var det første møte med hvordan grenser mellom jobb og fritid kunne viskes ut. Jeg husker jeg tenkte: Er vi ikke på jobb?

På flyet, på businessklasse, ble det mer alkohol, høyere latter – og merkelige blikk. Spesielt fra én mann, en av lederne fra en samarbeidende virksomhet. Han var eldre, anerkjent og tydelig vant til å få det som han ville. Jeg følte meg sett – men på feil måte. Som nittenåring og ny visste jeg ikke hvordan jeg skulle sette ord på det, eller si ifra. Følelsen av ubehag vokste. Fra klein til direkte utrygg.

Kvelden utviklet seg videre i karnevalsstemning. Musikk, dans, latter. Jeg holdt meg tett på sjefen min og et par kvinnelige kollegaer. Så langt hadde jeg klart meg, men var også bevisst på å ikke drikke mye. Jeg kjente at jeg måtte være våken. Da festen ebbet ut, trakk jeg meg tilbake til hotellrommet, sliten – og lettet over endelig å være alene.

Men jeg ble ikke alene. Da jeg låste opp døra sto han der. Mannen med blikket. Han fulgte etter meg inn i rommet. Jeg ble redd. Ekstremt redd. I det han dyttet seg inn, så jeg sjefen min i enden av korridoren. Han kom til og fikk situasjonen avbrutt, og mannen forsvant uten et ord. Jeg sa bare: Det går bra. Men det gjorde det ikke.

Ingen snakket om det etterpå. Jeg ble værende med følelsen av skam, skyld og et slags innforstått «slik er det her». Jeg forsto at det ikke var rom for å si ifra. Dette var en bransje med høy grad av selvstendighet og lav grad av trygghet. Jeg lærte mye i min første jobb, men jeg byttet både kollegaer og bransje etter hvert.

Denne sommerfesten har satt spor. Ikke som et traume, men som en viktig erfaring. Et varsko. En påminnelse om alt vi ikke snakket om – og alt vi må snakke om nå.

Trygge rammer er lederansvar

I dag snakkes det heldigvis mer om psykologisk trygghet, rollemodeller og ansvar. Likevel skjer det fortsatt overtramp på sommerfester. Alkohol, manglende struktur og uklare grenser kan fortsatt føre til situasjoner som oppleves utrygge – særlig for unge og nyansatte.

Derfor er det lederes ansvar å legge trygge rammer for sommerfestene:

• Vær tydelig på forventninger og grenser i forkant.
• Skap rom for å si ifra – både underveis og i etterkant.
• Se de yngste. Inkluder dem aktivt, og sørg for at de har noen å støtte seg på.
• Vær bevisst på alkoholens rolle og hvordan den påvirker dynamikken.
• Ha en tydelig plan for håndtering av uønskede hendelser.

For unge og nyansatte er sommerfesten ofte et første møte med arbeidsplassens kultur. Den setter tonen for hva som er greit – og ikke greit. De trenger trygge voksne rundt seg, og kollegaer som forstår at tillit og respekt ikke kommer med tittel, men med handling.

La årets sommerfester bli inkluderende, morsomme – og trygge. For alle.

🎉 Skal dere arrangere sommerfest? Sett av fem minutter på neste møte til å snakke om hvordan dere tar vare på hverandre – særlig de nye. Det er ikke moral, det er lederskap.