Tag: unge

Nyleg fekk eg stå på scena under ein ungdomskonferanse for rundt 60 unge medlem i eit forbund. Nokre var tillitsvalde, nokre verneombod og nokre leiarar.  

Mange kjende ikkje til Akan kompetansesenter sitt arbeid. Det er ikkje overraskande. Det eg likevel sit att med er at dei unge sjølv ser verdien av å snakke om rusmidlar og spel i ein arbeidslivskontekst. Dette stadfestar inntrykket vi har fått det siste året då vi i møte med dei unge i arbeidslivet opplev interesse for og engasjement i dette temaet.   

Frå det siste året er det nokre samtalar eg hugsar spesielt godt 

Den eine var med ein ung mann i midten av 20-åra. Han hadde sjølv vore lærling og hadde no ansvar for lærlingar i bedrifta si. Friskt i minne var hans eiga læretid. Då hadde han sjølv kjend på det å vere ung mann i eit nytt arbeidsmiljø og å for fyrste gong finne ut av vaksenlivet på eigehand. I denne tida kjende han på usikkerheit og einsemd som lærling ute på anlegg. Ein av måtane han handterte det på, var å drikke åleine på brakka.  

No deler han desse erfaringane med lærlingane han har ansvar for. Han opplev at det bidreg til å skapet eit trygt rom, der dei sjølv kan reflektere over psykisk helse, det å vere ung og eige forhold til rusmidlar. Det seier noko viktig. Når vi får språk for eigne erfaringar og blir gitt ein arena, kan vi bruke det til å skape tryggleik for andre.  

Framleis høyrer eg mange meiningar om «dei unge» i arbeidslivet. Altfor ofte blir dei ei gruppe vi snakkar om, i staden for å snakke med. «Dei unge»? Dei er like mangfaldige som vi som er «dei eldre». Dei er ikkje ei homogen gruppe som meiner, tenkjer og gjer det same.  

Det vi erfarer gong på gong er at dei også våger å sette ord på bekymring for kvarandre. At dei kan snakke ope om ulike haldningar og synspunkt knytt til rusmidlar og spel. Mange har god og oppdatert kunnskap. Andre har kunnskapshol, slik vi alle kan ha. Nettopp derfor er det viktig at vi pratar om dette temaet på arbeidsplassen.  

Kva om eg visste at jobben min kunne hjelpe? 

Ei anna samtale eg hugsar godt, var med ein ung tillitsvald. Etter ein workshop tok ho meg til side og fortalde at ho over lang tid hadde vore bekymra for ein kollega. Ho var uroa for at kollegaen drakk ofte og mykje, og isolerte seg frå andre kollegaer på jobb.

Ho ynskja å hjelpe, men trudde ikkje at arbeidsplassen hadde noko å tilby. Ho var også sikker på at han kom til å avvise bekymringa hennar dersom ho tok det opp med han sjølv.  

Etter workshopen hadde ho blitt kjend med korleis arbeidsplassen kan vere ein plass for hjelp og støtte. Ved neste møte i arbeidsmiljøutvalet ville ho derfor foreslå at bedrifta skulle jobbe etter Akan-modellen.  

Det viser kor viktig kunnskap er. Når ein får vite at arbeidsplassen kan vere ein del av løysinga, blir det sannsynlegvis også lettare å handle.  

Dei unge vi møter er klare for å snakke om rusmidlar, spel og bekymring for kvarandre, dersom arbeidsplassen opnar for det. Då held det ikkje å berre snakke om dei, vi må snakke med dei.   

Arbeidsplassen kan vere ein plass for førebygging, støtte og tidleg hjelp. For å få det til må vi våge å ta opp tema som kan kjennast vanskelege og sårbare. Og kanskje må «vi eldre» også våge å leggje vekk dei fordommane vi har om «dei unge» når vi gjer det. Spørsmålet er derfor ikkje om unge i arbeidslivet toler denne samtalen, men heller om vi andre er klare til å invitere dei inn i han. Så mitt spørsmål til deg og arbeidsplassen din er: Vågar de å snakke med dei unge om rusmidlar og spel?

Med økt mediefokus på de unges bruk av illegale rusmidler mottar vi flere spørsmål om vi kan besøke landets virksomheter og snakke med lærlingene. Det bidro til at Akans rådgivere Stian Fjerdingen og Ida E. Børslien igjen satte søkelys på lærlinger i arbeidslivet og hvordan vi best mulig kan snakke med denne gruppen.  

Dette ble utgangspunktet for et helt nytt og ettertraktet kurstilbud, to-timers workshop for lærlinger. 

Dialog med målgruppen 

Workshopen er utviklet i dialog med lærlingene og består av tre deler. En innledende del hvor vi anonymt og med hjelp av mobil utforsker kunnskapen og holdningene lærlingene har. Målet er å dele kunnskap, bli bevisst egne holdninger og reflektere rundt tema, både individuelt og i gruppen. Andre del fortsetter med case- og dilemmafilmer, som er tilpasset målgruppen og til dels bransje. Filmene bidrar til bevisstgjøring og er inngang til samtale om sammenheng mellom arbeidshverdagen og det sosiale livet.  

– Kunnskap og refleksjon, både individuelt og i gruppen, med mobilen som verktøy er nøkkel i workshopen, forteller Stian Fjerdingen. 

– Quiz med premie i del tre bidrar også til at vi har alle med oss gjennom hele workshopen, skyter Ida inn.  

At lærlingene er fremtidens viktige ressurser i arbeidslivet, er begge enige om.  

– Det skulle bare mangle at vi møter dem og jobber sammen når kunnskap skal deles og trygghet etableres på terskelen til egen karriere, fortsetter hun. 

Livsmestring og trygghet i Bærum kommune 

Steinar Holm-Nordhagen er avdelingsleder i HR-enheten, med ansvar for fagopplæring i Bærum kommune. I juni fikk kommunens lærlinger teste workshopen. 

– Vi er kjempefornøyde med opplegget, det fungerte så godt at vi gjør dette igjen denne høsten, sier Steinar.  

I kommunen er det mellom 85-100 lærlinger, fordelt på elleve ulike fag, med hovedvekt på barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsefagarbeiderfaget. All opplæring er styrt av læreplanen, som blant annet omhandler temaene livsmestring og folkehelse. 

– Vi vet at lærlingene har med seg mye ulikt i «bagasjen». Med utgangspunkt i læreplanen ønsker vi å bidra til livsmestring og god psykisk helse. Rus er naturlig å snakke om i denne sammenhengen. Derfor har vi blant flere temaer valgt å inkludere Akan i våre fellessamlinger. Det bidrar til å trygge og forberede lærlingene på hva som tolereres i arbeidslivet, at de vet det finnes et system og at man kan få hjelp dersom det trengs, forteller Steinar.  

God undervisning med mobilen som verktøy 

Bruken av responssystemet Mentimenter med mobil som verktøy fungerer veldig bra i målgruppen.  

– Denne gruppen er vant til å bruke mobilen, det er trygt og det er deres verktøy, og det må vi akseptere, sier han, om opplegget som resulterte i høy deltakelse, med engasjement og gode refleksjoner.

Innsikt til ettertanke 

Steinar og hans team har opplæringsansvar for lærlingene, men er også en støtte for tjenestestedet og har derfor en multifunksjonell rolle. Samlingene i regi av kommunen setter derfor fokus på temaer, som ikke er så enkelt å snakke om i hverdagen på tjenestestedet. 

Noen av refleksjonene som kom fram da kommunen testet ut workshopen i juni, tar Steinar med seg videre. En refleksjon som overrasket ham er grupperinger på ulike arbeidsplasser, som er definert av alder og erfaring i arbeidslivet. Det kom fram at det i den eldre gruppen oftere ble brukt begreper som fredags- eller lønningspils og at noen lærlinger opplevde et drikkepress knyttet til sosiale sammenkomster.   

– Det overrasket meg og kan oppleves som utfordrende for en lærling som gjerne er delaktig i begge gruppene, en slags «mellom barken og veden»-posisjon, sier Steinar som i etterkant har tatt tak i denne utfordringen.  

På spørsmål knyttet til bruken av kokain blant unge svarte både lærlingene og Steinar at tallene er høyere enn hva de faktisk er.  

– Kokain er mindre vanlig og normalt enn hva man kan få inntrykk av. Det er jo både bra og litt skummelt, fordi vi ikke vil bidra til en normalisering av bruk av kokain. 

To viktige timer 

Workshopen er en fysisk samling, som kan skreddersys, selv om anbefalingen fra rådgiverne er tydelig: de pedagogiske valgene som er tatt og det faglige innholdet sikres gjennom bruk av to timer.  

Steinars anbefaling er også klar. 

 – Akan-arbeidet henger så fint sammen med folkehelse og livsmestring i læreplanen, så bruk det. Da kan man bidrar med noe som ikke er like lett for lærlingen ute på arbeidsplassen.  

Det er også en annerledes introduksjon til Akan-arbeid, som Steinar satte stor pris på.  

– Det er noe med måten Stian og Ida snakker om rusproblematikk, hva du kan gjøre og hvordan kan du få hjelp, som jeg mener bidrar til å trygge lærlingene. Det handler om å håndtere livet dette også. Og vi må ikke undervurder læringen i gruppe, dette skaper god refleksjon og læring om et viktig tema, avslutter Holm-Nordhagen. 

Har dere lærlinger og ønsker en workshop? Høsten er nærmest full, så vi anbefaler at du allerede nå tar kontakt for å booke Stian og Ida til vårens samlinger.