Hopp til innhold
Akan logo

Tag: rusforebygging

Portrett av direktøren i Akan kompetansesenter, Siri Gåsemyr Staalesen.

– Hver dag hjelper vi noen

Siri Gåsemyr Staalesen kom til Akan kompetansesenter med 14 år i politikken bak seg. Nå vil hun sørge for at flere vet at organisasjonen finnes. Særlig de som trenger den mest.

Arbeidslinja som en rød tråd

Det var ikke tilfeldig at Siri Gåsemyr Staalesen takket ja til direktørstillingen i Akan kompetansesenter. Det viktige samfunnsoppdraget var det som fikk henne på kroken. Og det er ikke så rart når man hører hva som har drevet henne til nå.

– Det handler om å forebygge avhengighet slik at flere får mulighet til å stå i jobben videre. Hindre frafall. Forebygge sykefravær. Arbeidslinja har vært en rød tråd gjennom hele min politiske karriere, forteller hun.

Livet på Stortinget og i Akan er ganske forskjellig, men overgangen var ønsket. Etter 14 år med kvelder, lørdager og søndager fylt av møter og forpliktelser, var hun klar for noe nytt.

– Den største personlige forskjellen er at arbeidsdagen faktisk slutter. Når den er ferdig, kan jeg dra hjem og ha en vanlig hverdag. Det setter jeg utrolig stor pris på. Kanskje mer enn mange andre, fordi jeg har vært uten det så lenge.

Forankret i trepartssamarbeidet

Akan kompetansesenter eies av LO, NHO og Staten. For mange er det kanskje bare en formalitet på et organisasjonskart. For Staalesen er det selve grunnmuren.

– Trepartsforankringen har vært helt avgjørende for vår eksistens og opprettelse, men også for at vi har eksistert så lenge. Når samfunnet endrer seg, må de tre eierne sette seg ned sammen og spørre: hvordan kan Akan brukes nå? Det tvinger frem en felles forståelse og felles retning.

LO og NHO er de tyngste aktørene i norsk arbeidsliv. At det er nettopp de som stiftet Akan, og at staten kom så raskt på banen, gir organisasjonen en troverdighet som er vanskelig å bygge på andre måter.

– Si til medarbeideren din at du bryr deg.

Samtalen «ingen» tar

Fire av ti ledere velger å ikke ta en samtale med en ansatt de er bekymret for. Tygg litt på det: fire av ti. Det er ganske mange som lar være.

Staalesen har noen tanker om hvorfor.

– Ledere vegrer seg fordi det selvfølgelig er ubehagelig. Og fordi mange tenker at det er litt privat hva man gjør etter arbeidstid.

Men rådet hennes er enkelt: vis omsorg.

– Si til medarbeideren din at du bryr deg, og at det er derfor du ber om en prat. At du vil at vedkommende skal ha det bedre. Kanskje sove litt bedre enn kvelden før. Mange ledere forteller at den første samtalen kan starte med fornektelse, men at den ansatte etter hvert blir takknemlig for at lederen tok initiativet.

Folk setter pris på at noen bryr seg. Det er egentlig ikke mer komplisert enn det.

– Når vi er ute og presenterer arbeidet vi gjør, kan vi si at vi kan hjelpe en leder å redde en ansatt. Veiledningstelefonen vår, den kan redde liv. Det har ledere sagt til oss.

– Hver dag hjelper vi noen. Det er det som gjør meg så stolt av å jobbe her.

Spillavhengighet – det usynlige problemet

Akan har lenge vært kjent for arbeidet med rus- og alkoholproblematikk på arbeidsplassen. Men også spillproblematikk har fått stadig mer plass i Akans portefølje de siste årene. Siri forteller at det er et felt med særlig én utfordring:

Det synes ikke.

Direktør Siri Gåsemyr Staalesen sitter i vinduet og ser inn i kameraet.

– Rus kan på en måte vises fysisk, mens spillavhengighet gjør ikke det. Sykdommen kan utvikle seg over tid uten at det fanges opp. Når det først fanges opp, kan konsekvensene være svært alvorlige. Særlig med tanke på gjeld, men også for eksempel samlivsbrudd som følge av gjeldsproblematikken, sier Staalesen.

Det var noe av det som overrasket henne mest da hun begynte i stillingen. Og hun er tydelig på at det er et felt Akan skal fortsette å prioritere.

– Jeg er veldig glad for at spill er en del av porteføljen vår. Det er økt fokus på det, både politisk og blant virksomheter. Det er viktig.

De under 40 har knapt hørt om Akan

En av de viktigste oppgavene Staalesen har som ny direktør, er å øke synligheten til Akan kompetansesenter. Ikke nødvendigvis gjennom tabloide overskrifter, men overfor dem som er viktigst for organisasjonen: eierne, ledere, tillitsvalgte og verneombud. Hun er vant til nettverksbygging og vet hvordan hun skal åpne dører.

Heldigvis, fordi Akan står overfor en utfordring:

– Vi vet at yngre arbeidstakere ikke kjenner oss. De over 50 vet veldig godt hvem vi er. De under 40 har knapt hørt om oss. Vi har en stor jobb å gjøre.

Jobben handler om å være til stede der arbeidslivet allerede er; i nettverkene til LO og NHO, i samtalene om arbeidsmiljø, på strategisamlinger og i diskusjonene om hvordan man skaper en trygg kultur på julebordet og sommerfesten.

– Vi skal være en medspiller, ikke noe ekstra. Målet er at flere ledere og tillitsvalgte får oss på radaren og tar kontakt når virksomheten deres skal diskutere arbeidsmiljø, rus eller avhengighet.

– Vi skal være en medspiller.

Etterspørre i tide, ikke i utide

Med bare 15 medarbeidere er Akan kompetansesenter et lite, men høyt spesialisert fagmiljø. Staalesen er ikke i tvil om hva som har skapt den høye medarbeidertilfredsheten som undersøkelsene viser. Og at hun vil jobbe for å bevare den.

– Det skyldes sannsynligvis at dere har blitt gitt tillit. Det ønsker jeg å videreføre. Men tillit er ikke det samme som at lederen ikke følger med. Det handler om å etterspørre i tide, men ikke i utide.

Staalesen er imponert over det faglige nivået i organisasjonen. Hun har deltatt på alle kursene i porteføljen og har sett alle rådgiverne i aksjon.

– Jeg har ingen planer om å gå inn og endre noe faglig. Vi må være bevisste på å fornye innholdet hele tiden, slik at vi alltid er i tråd med utfordringene arbeidslivet faktisk står overfor.

Og de utfordringene er i rask endring, både i rus- og spillfeltet, men også i den digitale utviklingen med kunstig intelligens i førersetet.

– Om tre år kan det godt hende at det å klikke seg inn på en opplæringsfilm er helt gårsdagens nyhet, og at man forventer å møte en digital rådgiver. En avatar, nærmest. Jeg vet ikke. Men det handler om å henge med i tiden.

– Vi vet at vi kan utgjøre en forskjell for sykefraværet.

Veien videre

Akan har jobbet for å henge med i tiden når det gjelder faglig kompetanse og kunnskap i over 60 år. Det skyldes at LO, NHO og Staten har sett verdien av det arbeidet som gjøres helt fra start. Staalesen er ikke i tvil om at det arbeidet er like viktig nå som da organisasjonen ble til.

– Vi vet at vi kan utgjøre en forskjell for sykefraværet, for arbeidslivet, for folk som sliter. Men da må flere vite at vi finnes. Det er jobben vår fremover.


Vil du vite mer om hvordan Akan kan hjelpe din virksomhet? Ta kontakt på akan.no eller ring veiledningstelefonen: 22 40 28 00.

Fire personer står på scenen foran mange mennesker. På skjermen bak dem står det "Akan-dagen 2024".

Ung og forventningsfull i arbeidslivet

Generasjon z må lære av generasjon x. Generasjon x må lære å være gode forbilder for generasjon y.

Det var noe av det som ble sagt under panelsamtalen mellom tre av gjestene på scenen under Akan-dagen 2024:

  • Mathias Gundersen fra Halden Pharma,
  • Stein D. Wesenberg fra Tri Consulting og
  • Gunn Elisabeth Guldal fra NTE.

Samtalen handlet om generasjoner i arbeidslivet og hvordan vi kan samarbeide med hverandre.

Panelsamtalen ble tatt opp og ligger nå ute som podkast:

Alle ønsker gode relasjoner

Det er mye snakk om generasjon z i mediebildet. De unge kalles både late, kravstore og uinteresserte. Men stemmer det?

Alle er ulike og det finnes ytterpunkter i alle grupper, understreker Mathias Gundersen, som selv regnes for generasjon z å være. Han er 25 år, men har allerede rukket å bli leder.

Ifølge Gunn Elisabeth Guldal tenker yngre generasjoner nokså likt som eldre generasjoner: alle ønsker et godt arbeidsmiljø, alle ønsker gode relasjoner, å bli sett av sjefen og alle ønsker tilbakemeldinger.

Noe av det som kanskje skiller generasjonene er generasjon z sitt ønske om balanse mellom arbeid og fritid.

Voksen-generasjonen jobber for mye og blir sykemeldt, mens den yngre generasjonen ønsker en balanse mellom jobb og fritid. Det har den eldre generasjonen masse å lære av.

Ydmykhet er viktig

Ydmykhet var et stikkord som gikk igjen i samtalen. Om begge generasjoner viser ydmykhet og nysgjerrighet, vil det kunne gi grobunn for et godt samspill.

De unge bør komme inn og stille spørsmål; ikke godta etablerte sannheter uten videre, men ta med seg sitt syn inn. Samtidig er det et poeng å lære av de med lengre fartstid i arbeidslivet. Er vi villige til å lære av hverandre, kan vi komme langt.

De eldre bør sette seg ned og se poden spille Fortnite eller World of Warcraft, uttalte Stein D. Wesenberg. Først når vi forstår hverandre, kan vi samarbeide godt.

Arbeidslivets spilleregler

Unge som skal ut i arbeidslivet skal ikke bare bygge CV og skaffe arbeidserfaring. De skal også lære seg arbeidslivets spilleregler.

Guldal understrekte viktigheten av dette. I hennes bedrift er det mange lærlinger som har sin aller første jobb. De må lære seg å stå opp om morgenen, pakke matpakka selv og ikke minst – forstå at åtte timer på arbeid er ganske mye. Og det kan være overveldende i starten.

Hun mente også at det var viktig at unge skaffer seg sommerjobb og/eller deltidsjobb tidlig. Det hjelper ikke å ha master, hvis man aldri har hatt en ordentlig jobb.

Wesenberg viste til arbeidslivet utenfor Europa. Sammenligner vi med Asia jobber nordmenn i snitt lite. Her i Norge diskuterer vi 6-timers dager, mens det andre steder i verden er vanlig med 12 timers arbeidsdag.

Han stiller seg selv spørsmålet: – Er vi for snille med den yngre generasjonen?

Mangel på kjærlighet

Guldal ga noen velmente tips til ungdommene som skal ut i arbeidslivet:

  • Vis interesse for kollegene dine.
  • Vi interesse for faget.

Og til arbeidslivet pekte hun på viktigheten av omsorg. Arbeidsplasser som tar imot de yngste arbeidstakerne får også en slags omsorgsrolle de må ta på alvor.

– Omsorg er viktig. Jeg tror det er mange som har fått for lite kjærlighet. Og den omsorgen tror jeg det er viktig at vi som jobber med lederutvikling trener på å gi.

Hva er generasjon x, y og z?

  • Generasjon X er de som er født mellom 1965 og 1980.
  • Generasjon Y (millennials) er født mellom 1981 og 1996. 
  • Generasjon Z er født mellom 1997 og 2010.
  • Generasjon Alpha er født etter 2010.

Lytt til episoden under eller der du ellers lytter til podkaster: