Når spill blir alvor: Hvorfor jeg støtter et forbud mot lootbokser
Hvorfor stiller jeg meg bak et forbud mot lootbokser og strengere regulering av pengespill og reklame i dataspill? Kort sagt, fordi jeg bryr meg om barn og unge.
Jeg vil at de skal ha trygge arenaer å være på, frie for spekulative mekanismer fra en pengespillindustri som vet nøyaktig hvordan den skal trigge sårbarhet. Og jeg er ikke alene. Vi er mange som bryr oss.
Et felles opprop – og en tydelig stemme
Som styremedlem i Norsk Forening for Spillproblematikk (NFSP) fikk jeg nylig være med og overlevere et felles opprop mot lootbokser til kulturministeren og barne- og familieministeren. Sammen med flere aktører, løftet vi en tydelig bekymring: Spill skal være underholdning – ikke en inngangsport til avhengighet.
I oppropet stod det blant annet:
Dataspill er en sosial og positiv fritidsaktivitet for mange barn og unge. Det skal det også fortsette å være.
Vi kan ikke lenger akseptere at barn og unges digitale fritidsaktiviteter er et lovtomt rom.
Vi trenger et forbud mot lootbokser nå!
Les hele oppropet på barnevakten.no
Spillproblematikk er folkehelse
Spill, enten det er pengespill eller dataspill, må forstås i et helhetlig folkehelseperspektiv. Spill skal gi glede, mestring og fellesskap. Men mange spill inneholder mekanismer som påvirker hjernen vår og trigger lystsentre på måter som kan føre til overforbruk, avhengighet og alvorlige konsekvenser for både enkeltpersoner og deres nærmeste.
Spilldesignere vet hvilke elementer som skaper risiko. Likevel ser vi at kommersielle interesser ofte trumfer ansvarlighet. Når pengespillmekanismer pakkes inn i fargerik grafikk og uskyldig lek, blir det vanskeligere å se faresignalene, og spesielt sårbare er barn og unge.
Lootbokser i dataspill
Lootbokser er digitale «skattekister» du kan kjøpe i dataspill, uten å vite hva du får. Kanskje vinner du noe verdifullt i spillet. Kanskje ikke. Det ligner på pengespill, og det er nettopp det det er. En form for gambling, forkledd som lek.
Disse mekanismene trigger de samme psykologiske prosessene som pengespill, og risikoen for avhengighet er reell. Flere land har allerede innført regulering eller forbud mot lootbokser. Det er på høy tid at vi gjør det samme.
Min vei inn i fagfeltet – og hvorfor det angår oss alle
Min interesse for spillproblematikk startet ikke i en forelesningssal, men i møte med mennesker. Som ny rådgiver i Akan kompetansesenter hørte jeg historier om økonomisk kaos, fortvilelse og skam. Jeg innså at jeg visste for lite, og at mange av dem som ringte, sto i noe jeg ikke fullt ut forsto.
Spillproblematikk var ikke en del av pensum på sykepleiestudiet eller i videreutdanningen innen rus og avhengighet. Derfor tok jeg videreutdanning i spillproblematikk ved Universitetet i Innlandet, og ble etter hvert kjent med et sterkt fagmiljø i KoRus-Øst, Blåkors, Hjelpelinjen, Spillforsk og mange dyktige behandlere. Felles for oss alle er et brennende engasjement for mennesker som lever med en usynlig lidelse, og for deres pårørende.
Spillproblematikk i arbeidslivet er et felles ansvar
Som bedriftssykepleier har jeg arbeidslivet som min arena. I Akan kompetansesenter jobber vi helhetlig og forebyggende med rus- og avhengighetsproblematikk, inkludert spill. Vi er forankret hos partene i arbeidslivet, og våre tjenester er for alle virksomheter.
Vi gir støtte og opplæring til ledere, HR, verneombud, tillitsvalgte, bedriftshelsetjenester, leger og behandlere. Målet er klart: trygge og inkluderende arbeidsplasser, lavere sykefravær og tidlig hjelp til ansatte som strever. Spillproblematikk inngår i HMS- og personalarbeidet, på lik linje med annen avhengighet.
Jeg anbefaler episode 38 av Akan kompetansesenters podkast Ta Praten: «Gaming og arbeidsliv: Når gaming påvirker jobben», med to postdoktorer fra KORS øst og ROPforsk.
Sammen beskytter vi det som betyr mest
Pengespill er ikke en ordinær vare. Det vet både myndigheter og bransje. Derfor må folkehelse og ansvarlighet alltid veie tyngre enn økonomisk gevinst.
Jeg er glad for muligheten til å bidra i NFSP. Og jeg er takknemlig for å være en del av Akan kompetansesenter, der vi hver dag jobber for å gjøre en forskjell sammen med arbeidsgivere, ansatte, støttefunksjoner og fagmiljøer.
For i bunn og grunn handler dette om mennesker. Om å redde liv. Og om å gi barn og unge den beskyttelsen de har krav på.
Av Ine Weum, seniorrådgiver i Akan kompetansesenter og styremedlem i Norsk Forening for Spillproblematikk (NFSP)
