Når jobb og framtid står på spill
Unge menn mellom 18 og 25 år spiller tre ganger så mye kasinospill som befolkningen ellers. De mest avhengighetsskapende spillene markedsføres som uskyldig moro, overfor unge mennesker i utvikling. Det vekker ettertanke.
Som rådgiver i Akan kompetansesenter møter jeg ukentlig ledere og kollegaer rundt ansatte i dyp krise. De er fortvilet, for hvordan hjelpe en ansatt i økonomisk kaos og håpløshet som sier det handler om spill? Spillproblematikk koster samfunnet dyrt, men vi snakker for lite om hva det kan koste den enkelte unge og arbeidslivet som trenger dem.
Den usynlige kostnaden
Rapporten fra Spillforsk (2022) viser at problemspilling koster samfunnet over fem milliarder kroner årlig. En stor del av dette skyldes legemeldt sykefravær og redusert produktivitet i et arbeidsliv der vi trenger alle. Når de mest avhengighetsskapende spillene markedsføres målrettet mot unge, bør det også bekymre oss alle.
Spill som underholdning eller problem?
De fleste av oss har et uproblematisk forhold til spill. Men spillbransjen vet godt hvilke mekanismer som skaper avhengighet. Disse spillene presenteres som uskyldig moro, men er nøye designet for å trigge belønningssystemet, og en umoden hjerne er sårbar. Dette vet spillbransjen, som også kjenner sine kunder godt. I sosiale medier markedsføres de mest avhengighetsskapende spillene som underholdning, mens de unge påvirkes av godt betalte influensere og en kynisk markedsføring.
Hva har dette med arbeidslivet å gjøre?
Spillproblemer påvirker konsentrasjon, søvn og psykisk helse, og dermed jobbprestasjon. Vi vet fra befolkningsundersøkelsen Spillforsk (2022) at over 76.000 sysselsatte har moderate til alvorlige pengespillproblemer. Legg til deres pårørende, som også berøres sterkt, og utfordringene i arbeidslivet mangedobles.
Vi vet også at mange med spillproblemer står utenfor arbeidslivet. Kostnadene er store, men bak hvert tall står et menneske, deres pårørende og kollegaer – våre viktigste ressurser. Når vi hører fra Spillavhengighet Norge og behandlere i spesialisthelsetjenesten, at stadig flere unge søker hjelp, da bør varselklokkene ringe høyt.
Historiene bak tallene
Vi i Akan kompetansesenter kjenner mange av historiene: gjentatte spørsmål om forskudd på lønn, lån fra kollegaer, lønnstrekk, underslag og trusler fra kriminelle långivere. Når det gjelder de unge handler det om mer enn penger – det handler om fremtid.
Spillproblemer kan frata unge mennesker muligheten til å etablere seg og lykkes i arbeidslivet. Det bør bekymre flere enn meg.
Hva kan du som HR rådgiver, leder og ansattrepresentant gjøre?
Arbeidslivet er en nøkkelarena for forebygging og tidlig innsats. For å lykkes med inkludering, helse og bærekraft, må vi våge å snakke om vanskelige temaer, også der spillbransjens sterke krefter trekker i motsatt retning.
Akan-modellen i norsk arbeidsliv gir konkrete verktøy, støtte til ledere og ansatte, og veier ut av problemet. Det kan være gjennom samtale, fleksibilitet og individuelle Akan-avtaler.
Unge mennesker er vår viktigste ressurs i årene som kommer. Ikke nøl med å kontakte oss i Akan kompetansesenter om du ønsker å vite mer. Vi er til for hele norsk arbeidsliv, uten medlemskap eller andre forpliktelser.
Å forebygge problemspilling handler ikke bare om å spare penger. Det handler om å gi unge voksne en reell mulighet til å lykkes i arbeidslivet, med trygghet, mestring og en hverdag som ikke står på spill.