Hopp til innhold
Akan logo
Portrett av en mann på en oransje bakgrunn med et ikon av et ølglass.

Kvinner, rus og taushetens pris – hva arbeidslivet må tørre å snakke om

Kvinnehelse settes i økende grad på dagsorden i arbeidslivet, og det applauderer jeg. Slik bør det være, og etter min mening bør temaet også få enda større plass.

I rusfeltet, og i min arbeidshverdag der vi jobber med forebygging og håndtering av rusutfordringer i arbeidslivet, opplever jeg ulikheter i henvendelsene vi får – avhengig av om det gjelder kvinnelige eller mannlige ansatte med et problematisk bruk eller en avhengighet. Eksempelvis erfarer jeg at arbeidsgivere i større grad setter ord på bekymring for barn i hjemmet eller vanskelige relasjoner privat med samboer eller annen familie, i de tilfellene der henvendelsen gjelder en kvinnelig ansatt.

Kvinnehelse og rus var et ønsket tema fra deltakerne i vårt HR-nettverk før sommeren, derfor inviterte vi inn behandler Lise Rogne fra Blåkors klinikk Lade i Trondheim. Hun jobber på en kvinneavdeling og har lang erfaring som behandler.

Lise løftet noen perspektiver de har økt fokus på i behandlingen når hun følger opp kvinner som har rusutfordringer:

  • Egenomsorg: Kvinner har oftere omsorgsrollen i hjemmet, både for barn og eldre familiemedlemmer. I behandling er derfor livsmestring og det å gi plass til egenomsorg viktig.

  • Skam knyttet til omsorgsrollen: Rusmiddelavhengighet forbindes ofte med å dekke egne behov – noe som bryter med forventningene mange har til kvinnerollen, særlig i rollen som mor og omsorgsgiver.

  • Ensomhet i avhengigheten: Kvinnelige pasienter opplever oftere brudd i parforhold enn mannlige , og har ofte færre nære relasjoner som støtter dem gjennom endring og behandling.

  • Kortere vei til avhengighet: Veien fra bruk, via skadelig bruk, til avhengighet kan gå raskere hos kvinner. Fysiologisk tåler kvinner mindre alkohol enn menn.

  • Historikk med vold: Mange av de kvinnelige pasientene har en bakgrunn med ulike traumer.

  • Sammenheng mellom psykisk helse og rus: I møte med helsevesenet får kvinner oftere først hjelp for psykiske helseutfordringer, mens menn i større grad henvises direkte til rusbehandling. Det kan henge sammen med at det er lavere terskel for kvinner å snakke om angst og depresjon enn om eget rusbruk. Innen somatikk og psykiatri stilles det heller ikke alltid spørsmål om rusmiddelbruk, noe som gjør at avhengighet kan bli oversett.

På nettverksmøtet var Lises oppfordring til arbeidslivet den samme som vi i Akan er opptatt av å formidle. Å komme tidlig på banen.

Arbeidsplassen er en unik arena der man kan både vise omsorg og ivaretakelse, samtidig som man kan stille krav og gjennom arbeidsforholdet har en gjensidig forpliktelse til å sikre et godt arbeidsmiljø og ivareta helse og sikkerhet.

Våg å snakke om det. Enten det handler om en kollega som drikker for mye på jobbfest, eller om medarbeidere som viser endringer i fravær, atferd eller arbeidsprestasjoner.

Arbeidslivet har mye å vinne på å trygge ansatte på at det er lov å si fra – og at det finnes hjelp og støtte. En slik åpenhet kan redusere frykten for å miste jobben, og samtidig bidra til at flere søker hjelp tidlig – før utfordringene utvikler seg til avhengighet.


Stian Fjerdingen er rådgiver hos Akan kompetansesenter og jobber blant annet mye med unge og lærlinger. Han er én av dem du møter om du ringer veiledningstelefonen.

Trenger du råd og veiledning om rusmidler, spill eller alkohol på arbeidsplassen? Ta kontakt med Akan kompetansesenter


Spørsmål og svar

Q: Hvorfor er det vanskeligere for kvinner å snakke om rusproblemer på jobben?

Kvinner med rusproblemer opplever ofte større skam, særlig knyttet til omsorgsrollen som mor og omsorgsgiver. De har oftere brudd i parforhold, færre støttende relasjoner og en kortere fysiologisk vei til avhengighet. I møte med helsevesenet får kvinner oftere hjelp for psykiske plager først, noe som kan føre til at rusavhengighet blir oversett. På arbeidsplassen erfarer vi at bekymringer om kvinner oftere handler om private relasjoner og barn i hjemmet, ikke om rusbruken direkte. Åpenhet og tidlig handling på arbeidsplassen er derfor særlig viktig når det gjelder kvinner.

Q: Hva bør arbeidsgivere vite om kvinner og rusavhengighet?

Kvinner tåler fysiologisk mindre alkohol enn menn og utvikler avhengighet raskere. De bærer oftere omsorgsansvar hjemme, opplever mer skam og har gjerne færre nære relasjoner som støtter dem gjennom behandling. Mange har også en bakgrunn med traumer. Arbeidsplassen er en viktig arena for å fange opp endringer i atferd, fravær eller arbeidsprestasjon, og kan spille en avgjørende rolle ved å skape trygghet for at det er lov å si fra og søke hjelp.