Kvinner og alkohol – en rutsjebane til helvete

Sonja Mellingen er psykologspesialist og har doktorgrad fra Universitetet i Bergen om alkoholbruk, parforhold og svangerskap. I podkasten Rusa på jobben snakker hun om hvorfor kvinner og menn rammes ulikt av alkohol, hvorfor skammen ofte sitter dypere hos kvinner, og hva som skjer når vi begynner å skjule drikkingen vår.

Fra strenge kjønnsroller til fuktig feminisme

Det er ikke så lenge siden det var utenkelig at kvinner drakk mye alkohol. Mellingen forklarer at kjønnsrollene tidligere var langt strengere enn i dag. Mor sto for de myke verdiene hjemme, mens far skulle sørge for mat på bordet. Å drikke seg full var forenlig med den mannlige rollen, nesten et bevis på at man var en skikkelig mann. Hos kvinnen var det motsatt.

– Kvinnerollen handlet om å være rolig, kontrollert og myk. Det var rett og slett ikke forenlig med alkohol, sier Mellingen.

Selv den første norske alkoholforskeren, Eilert Sundt, mente det var meningsløst å spørre om kvinners drikking på 1800-tallet. Det var så lite å finne at det ikke var interessant.

I dag er bildet et helt annet. Mellingen kaller utviklingen for fuktig feminisme.

– Feminismen har åpnet for et mye bredere spekter av kjønnsroller. Kvinner tjener sine egne penger og tar utdanning, og det har gitt tilgang til alkohol på en helt annen måte enn før, sier hun.

Kvinner fikk bare halve ølglass

Biologien spiller en viktig rolle for hvordan kvinner og menn tåler alkohol.

– Vi kvinner har mindre kroppsvæske enn menn. Det gjør at alkoholen får en høyere konsentrasjon i kroppen vår, sier hun.

Hun trekker fram et eksempel fra hjembyen Bergen, der kvinner tidligere kun fikk servert halve ølglass på byens viktigste utested, Wesselstuen.

– Kanskje burde vi tenke sånn i dag også. Deler du en flaske vin med mannen din, bør han kanskje ta tre firedeler og du en firedel, rett og slett fordi du har mindre væske å fortynne alkoholen i, sier hun.

Dessuten har det seg sånn at når kvinner først utvikler et vanskelig forhold til alkohol, går det gjerne raskere fra kontroll til kaos enn hos menn. Mellingen siterer en tidligere pasient som beskrev det som en rutsjebane til helvete.

– Det beskriver noe viktig. Hun opplevde at det gikk veldig fort fra at hun hadde kontroll, til at hun ikke lenger hadde det.

Martini fra en tekopp

Mellingen har møtt mange kvinner i behandling som har brukt enormt med krefter på å late som at ingenting var galt.

– Jeg har ikke inntrykk av at menn føler det samme behovet for å skjule det. Hos mange av kvinnene jeg har møtt, har det å skjule det vært selve spillet, sier hun. – Når du drikker martini fra en tekopp, hvem skjuler du det for? Er det andres blikk, eller er det ditt eget håp om at du har bedre kontroll enn du faktisk har? spør Mellingen.

Selv husker hun en pasient som gjemte ølglasset sitt under sofaen.

– Da jeg spurte hvorfor, svarte hun at hun ikke ville at sønnen skulle se det.

Mellingen mener skjulingen ofte handler om skam, og at skam oppstår når noe angriper selvbildet vårt.

– Vi er sosiale dyr. Skam handler om hvorvidt vi opptrer i tråd med flokkens forventninger, eller våre egne forventninger til hvem vi skal være, sier hun.

Ikke vær en mini-Freud

Så hva med arbeidsplassen? Hvordan kan en arbeidsplass forholde seg til kvinnelige ansatte med alkoholproblemer?

– Det viktigste er hva som blir problematisk i den konkrete arbeidssituasjonen. Da handler det om oppgaven som skal løses, ikke om hvem personen er utenfor jobb, sier hun.

Hennes klareste råd til ledere er å holde seg til det de faktisk observerer, uten å drive med tolkning av den ansattes privatliv, helt i tråd med hva Akan også anbefaler.

Hun trekker fram flere konkrete grep arbeidsgivere kan gjøre, som å tenke gjennom hvordan reisevirksomhet legges opp, eller stille spørsmål ved om alkohol egentlig må være et smøremiddel for å få kunder til å signere kontrakter. Hun nevner også turnus- og skiftarbeid som i seg selv er en risikofaktor for søvn.

– Det handler om oppgavens natur, og hvor godt den blir utført. Skjer det noe der, kan det ligge noe bak. Men vær konkret, og ikke mini-Freud, gjentar hun.

Gjør et lite forskningsprosjekt på deg selv

Til dem som kjenner at forholdet til alkohol har blitt litt for utfordrende, har Mellingen ett konkret råd.

– Gjør et lite forskningsprosjekt på deg selv. Kjenn etter: hvor vanskelig er det å la være? Koster det mye å si nei til det glasset?

Hun oppfordrer også til å ta signaler fra menneskene rundt seg på alvor, siden pårørende ofte oppdager et alkoholproblem lenge før den det gjelder gjør det selv.

– Hør etter hvis noen sier at du aldri kan kjøre dem til trening fredag ettermiddag. Det er et signal. Ta det på alvor, sier hun.

Lurer du på hvordan du kan ta en samtale med en medarbeider du er bekymret for? Ring veiledningstelefonen til Akan kompetansesenter på 22 40 28 00. Det er gratis og anonymt.