Jeg fikk i oppdrag å skrive om “viktigheten av samarbeid og forankring”
Jeg er ikke helt sikker på hvem som fikk ideen først eller om det var noe som naturlig kom frem. Dette med samarbeid på tvers. På tvers av hva, håper jeg du lurer på.
På tvers av posisjoner kjønn, alder etnisitet osv. Mulig jeg ikke har lest nok her i verden, men jeg har ikke lest eller hørt noen studier som tilbakeviser at det er lurt (å samarbeide altså). Men jeg har lest, sett og erfart gjennom ett langt yrkesliv at samarbeid kan være smertefullt, konfliktfullt og fylt av interessemotsetninger. Men allikevel utrolig effektivt. Til og med når det gjelder temaer som ofte er fulle av fordommer, skam, moralisme eller uvitenhet. Spesielt det siste og da kan vi også oppleve en uvilje mot å se og lære. Eller ta valg.
Tar denne veggen vi kan møte i livet hensyn til hvem vi er, eller hvilken posisjon vi har? Selvfølgelig ikke. Kan vi samarbeide om det? Ja, selvfølgelig. Og det har vi bevist til gangs, mener jeg.
Hvor? Hva? På jobben (og i livet). Her er jeg tilbake til mitt hovedanliggende. I dette felleskapet som er en stor del av livet til mange. Nemlig det kollegiale. De folka vi ser hver dag, år ut og år inn. Skal vi la være å se, høre eller bekymre oss? Klarer vi det hvis vi opplever at kollegaen, åpenbart er i endring til det verre?
Mulig noen lukker både ører og øyne og vil ikke se. Men hovedgrunnen til at vi lukker oss inne og ikke vil se, er at vi allerede har sett! Vi orker bare ikke den brysomme følelsen det er å stå i det ubehaget som vi er helt sikre på at kommer.
Men kanskje kommer det ikke. Nettopp fordi vi har bestemt oss for at på vår arbeidsplass, skal alle bli sett. Og vi skal bidra til at de kan få hjelp.
Vi har ikke bare bestemt oss. Vi har til og med skrevet det ned og fått det vedtatt som en verdi og holdning. Vi har forankret det. Dette gjelder for oss alle, uansett posisjon.
Dette kalles også samarbeid. Gjerne på tvers. Og det er dette Akan arbeidet handler om og som vi er stolte arvtakere av. Måtte dette flotte arbeidet som startet i 1963 vare evig.
Nå er det ettermiddag og jeg skal levere i fra meg denne teksten til Vilde. Håper hun vil like den selv om den er litt kort. Samtidig handler den om noen jeg virkelig brenner for.
Du kan lese mer om samarbeid og forankring på Akan.no
Jarle Wangen er én av rådgiverne du treffer på kurs og på veiledningstelefonen til Akan kompetansesenter. Ta kontakt med en av våre rådgivere for veiledning.