Hvordan oppleves det å ha en Akan-avtale?

For første gang har vi fått innsikt i hvordan arbeidstakere med et rusmiddelproblem opplever å ha en individuell Akan-avtale. Ekte historier fortalt av ansatte selv gir oss verdifull innsikt i hva som er viktig når en Akan-avtale utarbeides.

Ingen tidligere studier har undersøkt hvordan det oppleves å ha en individuell Akan-avtale. Gjennom 24 intervjuer får vi høre hvordan arbeidstakere med utfordringer knyttet til alkohol- og annen rusmiddelbruk opplever å ha en individuell Akan-avtale og hva de ser på som viktig for bedring av rusmiddelproblemene.

Problemstillinger

Denne rapporten tar for seg de ulike veiene inn i en Akan-avtale og hva den ansatte har opplevd som viktig i inngåelsen av avtalen. Videre beskriver informantene innholdet i avtalen og betydningen det har for deres bedringsprosess. Til sist beskrives hvordan avtalen ivaretar den ansatte individuelle behov og hvilke andre forhold de vurderer som viktige.

Resultater

Resultatene viser at den vanligste veien inn i en Akan-avtale var at arbeidsgiver tok initiativ, enten etter at arbeidstakeren hadde fått flere advarsler, eller etter at det hadde skjedd regelbrudd som å komme beruset på jobb. En del av informantene hadde tatt initiativ til Akan-avtalen selv, ofte etter påtrykk fra familiemedlemmer, eller for å bedre egen livskvalitet. God dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver framsto som særlig viktig for arbeidstakernes opplevelse av Akan-avtalen, både i etableringsfasen og gjennom hele avtaleperioden. Mange understreket at et viktig formål med Akan-avtalen for dem var å beholde jobben. Tilstedeværelse på jobben er viktig også i en bedringsprosess.

Det vanligste innholdet i deltakernes Akan-avtaler var regelmessige oppfølgingsmøter med leder, bedriftshelsetjeneste eller andre relevante parter. Nesten alle av våre informanter hadde rusmiddeltesting som del av avtalen, og det var også mange som fortalte om nye rutiner for fravær og tilrettelegging eller endring av arbeidsoppgaver. Faste oppfølgingsmøter ble opplevd som bidrag til rutiner og emosjonell støtte.

Rusmiddeltesting ble av de fleste beskrevet som å bidra til en opplevelse av struktur og motivasjon til å opprettholde rusfrihet. Omfattende rusmiddeltesting kunne derimot oppleves som krevende, både praktisk og mentalt. Ufrivillige endringer i arbeidssituasjonen og tiltak som deltagerne opplevde som dårlig begrunnet ble opplevd som lite hjelpsomme for bedringsprosessen.

For noen ble Akan-avtalen en inngangsport til behandling. Flere hadde tilleggsutfordringer som ADHD, angst eller depresjon og derfor er det viktig med helhetlig utredning i starten. Rusbehandling og støtte fra pårørende ble også beskrevet som viktig for bedring av rusmiddelproblemene.

Les hele rapporten på FHI.no: Rusmiddelproblemer i en arbeidslivskontekst: Arbeidstakeres erfaringer med individuelle Akan-avtaler.