Hvordan kan arbeidsplassen din markere verdensdagen for selvmordsforebygging?

I 2024 ble det registrert 739 selvmord i Norge, det høyeste tallet noensinne registrert på et år. Forskningen er ganske entydig på at penge­spillproblemer og gjeld har en særlig sterk kobling til selvmord og selvmordstanker.

Verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september har som kjernebudskap å gå fra taushet og skam til åpenhet og støtte. Altså; vi må snakke om det.

Under får du konkrete råd til hvordan du og din arbeidsplass kan snakke om det, hvordan dere kan forebygge og håndtere spilleproblemer og samtidig forebygge uhelse og selvmord.

Hva er spilleavhengighet?

Spilleavhengighet er en anerkjent diagnose, på linje med rusavhengighet, som utløser de samme belønningsmekanismene i hjernen. Pengespillavhengighet er definert slik i det internasjonale diagnosesystemet ICD-10:

«Lidelsen består av hyppige gjentatte episoder med pengespill som dominerer pasientens liv på en måte som skader sosiale, yrkesmessige, materielle og familiære forhold».

Pengespillavhengighet er en alvorlig lidelse som kan dominere hverdagen til den det gjelder, og hens pårørende. Det beskrives ofte som en skjult lidelse, full av skam og skyldfølelse.

På jobben kan det komme til syne som manglende konsentrasjon, ineffektivitet og fravær. For noen kan desperasjonen gi et så stort behov for å vinne tilbake det man har tapt, at det utgjør en risiko for underslag og tyveri fra egen arbeidsplass. Lån og gjeld til kriminelle miljøer utgjør også en sårbarhet og sikkerhetsrisiko for virksomheten.

Omtrent fem ganger så høy risiko for selvmord

Personer med pengespillidelse har omtrent fem ganger så høy risiko for å dø av selvmord som befolkningen generelt, ifølge en stor studie fra Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning.

Det er ikke nødvendigvis størrelsen på gjelden, men stresset knyttet til den, som ser ut til å være en utløsende risiko. Det betyr at også moderat gjeld kan være svært belastende hvis den oppleves som uoverkommelig eller skambelagt for den det gjelder.

Spilleavhengighet kan for mange være et stort sosialt stigma, noe som kan gjøre terskelen for å søke hjelp enda høyere.

Ukentlig får Akan kompetansesenter henvendelser fra ledere og kolleger som er bekymret for medarbeidere. Ofte er ledere lite forberedt på situasjonen, og trenger råd og veiledning i hvordan gå frem og følge opp den ansatte.

Hva kan arbeidsplassen din gjøre?

Her er noen konkrete råd til hva din arbeidsplass kan gjøre for å forebygge spilleproblematikk, uhelse og selvmord.

Forebygging: Det første dere bør gjøre er å tenke forebyggende. Det kan være å ha en tydelig retningslinje eller policy som sier noe om kultur og forventet atferd på arbeidsplassen, også når det gjelder pengespill. Dette senker terskelen for å snakke om temaet, gitt at dere faktisk gjør den kjent og bruker den.

Kunnskap: Bygg grunnleggende kunnskap hos ledere og ansatte. Ledere skal ikke være eksperter, men bør vite hva spilleavhengighet er, hvilke tegn man kan se etter: (endret atferd, tilbaketrekning, konsentrasjonsvansker, lån av penger eller forskudd på lønn, redusert arbeidsprestasjon), og at dette er noe som kan ramme hvem som helst av dine kolleger.

Tør å spørre: Ledere og kolleger bør stille direkte, omsorgsfulle spørsmål når de ser endringer, i stedet for å anta årsaker. Du skal ikke diagnostisere, men vise at du bryr deg og ser en endring. Vis at du bryr deg og ser kollegaen din.

Koble til hjelpeapparatet: Gjør det kjent internt hvor kolleger kan henvende seg hvis de trenger hjelp. Det kan være internt (leder, verneombud, HR, bedriftshelsetjeneste) og eksternt, som Hjelpelinjen og Akan (ring Akan kompetansesenters veiledningstelefon: 22 40 28 00).

Vær obs på risikofaktorer: Hjemmekontor og perioder med lite kollegial kontakt kan øke risikoen, fordi den sosiale kontrollen og strukturen som en vanlig arbeidsdag gir, forsvinner. Hold kontakten med de ansatte, sjekk inn, og legg til rette for fysiske treff med jevne mellomrom.

Tre råd til å ta ekstra godt vare på en kollega

1. Tør å spør. Si konkret hva du har lagt merke til («jeg har sett at du har vært mer stille i det siste / trukket deg unna lunsjen»). Ikke vent til du er helt sikker før du spør, og la det gjerne skje i et rom uten forstyrrelser og med god tid. Det er bedre å spørre én gang for mye enn én gang for lite. Ikke forvent innrømmelse eller årsak, vær åpen og vis at du bryr deg.
2. Lytt uten å forsøke å løse alt. Møt det du hører med alvor. Når noen åpner seg om tunge tanker, økonomi eller spillproblemer, er det avgjørende at de blir møtt, lyttet til og tatt på alvor, og ikke avfeid eller møtt med bagatellisering. Du trenger ikke ha løsningen. Fokuser på det du faktisk kan påvirke (arbeidsbelastning, tilrettelegging, oppfølging), og la personen selv bestemme hva som skal deles videre med resten av kollegiet.

Les hvordan tillitsvalgte hos Norske Skog Saugbrugs AS håndterte det da en kollega fortalte om sine spilleproblemer.

3. Følg opp over tid, og koble på hjelp. Sett en dato for neste samtale og gjør det tydelig at kollegaen kan ta kontakt mellom de avtalte møtene også. Hjelp gjerne med å ta det første skrittet til profesjonell hjelp, som å ringe Hjelpelinjen eller avtale med bedriftshelsetjenesten sammen. Søk også selv støtte som leder eller kollega, for eksempel gjennom Akans veiledningstelefon, eller NAVs veiledningstjeneste for arbeidsgivere eller bedriftshelsetjenesten. Det er krevende å bære bekymringen for noen andre alene.

Hvor finnes hjelp for de som har spilleproblemer?

I Norge er pengespillidelse en anerkjent diagnose som gir rett til behandling i spesialisthelsetjenesten, på linje med annen avhengighetsbehandling, men det finnes også lavterskeltilbud:

• Spillavhengighet Norge: Forebygger og hjelper spilleavhengige og deres pårørende, og tilbyr hjelpetelefon og chat, selvhjelpsgrupper og gjeldsrådgivning.
• Hjelpelinjen: Anonym hjelpetjeneste bemannet av helsepersonell som har spesialopplæring innen spillavhengighet. Telefonnummer 800 800 40.
• Fjernbasert behandling - Kors Spilleavhengighet: Telefonbasert behandling med hjemmeoppgaver. Krever ingen diagnose, bare et ønske om hjelp. Gratis og uten henvisning, fra 18 år.
• Gjeldsrådgivning: NAV gir gratis økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning, inkludert budsjetthjelp, forhandling med kreditorer og bistand til gjeldsordning ved alvorlig gjeld. Rådet er å søke hjelp så tidlig som mulig.
• Appen SpillFRI: Norsk selvhjelpsapp. Gratis og anonym app som hjelper deg å ta tilbake kontrollen.
• Gamban: blokkerer tusenvis av spillsider og apper på enhetene dine. Tilgjengelig via blant annet Hjelpelinjen og Spillavhengighet Norge.
• Spesialisthelsetjenesten: Krever henvisning fra fastlege, nav eller psykolog.

Hjelp til deg med selvmordstanker og psykisk krise

• Mental Helse Hjelpetelefonen: 116 123 (døgnåpen), chat: sidetmedord.no
• Kirkens SOS: 22 40 00 40 (døgnåpen), chat: soschat.no (kveldstid)
• LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord: 22 36 17 00 (hverdager 9–15), leve.no
• Legevakt: 116 117, eller nødnummer 113 ved akutt fare.

Hjelp for arbeidsplassen

• Akan kompetansesenter: Telefon: 22 40 28 00 eller akan.no.

Kilder