«Det er ikke tysting – det er omsorg»: Kripos-leder om kokain, kynisme og kollegers ansvar 

I en ny episode av podkasten Rusa på jobben møter vi Ole Jørgen Arvesen, avdelingsleder for etterretning og etterforskning i Kripos. Han er bekymret over utviklingen når det gjelder bruk av illegale rusmidler, og han mener det er grunn til at vi alle skal være det. 

En ny samlestudie viser at kokain gir 96 prosent økt risiko for hjerneslag. Forskere finner stadig mer kokain og amfetamin i kloakken. Og bruken blant unge øker. Ole Jørgen Arvesen fra Kripos bekrefter at politiet ser det samme bildet. Han mener vi snakker for lite om de virkelige konsekvensene. 

Dette intervjuet baserer seg på episoden Kripos, kokain og håndgranater fra podkasten Rusa på jobben. Lytt til episoden under:

Et øyeblikk av glede har høy risiko

Mange forbinder kokain med fest og sosiale settinger. Det er ofte noe man prøver én gang, kanskje av og til. De færreste er eller blir heldigvis avhengige. Men Arvesen utfordrer likevel oppfatningen: 

– Det er forbundet med så høy risiko, fordi du vet ikke hvordan du vil respondere. Mange av disse substansene påvirker deg psykisk, og de psykiske skadefølgene kan du bære med deg resten av livet. Når du veier det opp mot et øyeblikks rus, er ikke det regnestykket særlig vanskelig for meg, sier han. 

Han trekker også frem det mange ikke tenker på: at du sjelden vet hva du faktisk får. Det er enkelt å få tak i via Snapchat eller krypterte meldingstjenester, men du aner ikke hva du får. 

– Tollvesenet rapporterer om en bratt kurve oppover i postbeslag. Du bestiller fra noen du ikke vet hvem er, og du vet ikke hva du faktisk får, sier Arvesen.  

Etterspørselen driver markedet 

Et av Arvesens viktigste poenger er at politiarbeid alene ikke løser problemet. Det er etterspørselen som driver narkotikamarkedet. Altså er det er etterspørselen som må ned. 

– Hvis folk forstår risikoen ved å bruke de sterke narkotiske stoffene, vil de forhåpentligvis velge å avstå. Da krymper markedet, og de som selger har ingen å selge til, sier han. 

Det er derfor han etterlyser mer åpen og faktabasert kommunikasjon om konsekvenser, ikke bare fra politiet, men fra leger, helsepersonell og alle som jobber med rus. 

– Kunnskap rundt risikoen er vel så viktig som straffenivå i denne sammenhengen. 

Sommerfugleffekten: Én persons valg påvirker mange 

Arvesen bruker begrepet «sommerfugleffekten» for å beskrive noe han mener er underkommunisert i rusdebatten: at ett individs valg om å bruke narkotika kan få store konsekvenser for alle rundt dem. 

– Det prates ikke nok om de som blir berørt av et eventuelt misbruk. Det kan få ringvirkninger for arbeidsgiver, for nærstående familie og for alle som er glad i deg, sier han. 

Han har selv jobbet tett på disse miljøene i mange år og møtt fortvilte foreldre, søsken og partnere. 

– Den enkeltes valg har veldig store konsekvenser for omgivelsene. Jeg er usikker på om den som tar valget alltid har full forståelse for rekkevidden, hvis dette utvikler seg til å bli et problem. 

Den kriminelle kodeksen har også endret seg. Der oppgjør tidligere foregikk mellom de involverte partene, er familiemedlemmer i dag «legitime mål» for press og trusler. 

– Mor, far, søsken, onkel, tante, bestemor – alle som kan påvirke vedkommende kan bli berørt. Det er kynisme i sin reneste form, sier Arvesen. 

Arbeidslivet har en viktig rolle 

Arvesen er tydelig på at arbeidsplassen er en viktig arena for tidlig innsats. 

– Kollegaer tilbringer veldig mange timer sammen. Hvis man vet litt om hva man skal se etter og faktisk bryr seg om sine kolleger, gjør seg tilgjengelig og prater med den man ser har endret seg, da kan vi komme inn tidlig. 

Han understreker at det å si ifra ikke er tysting.  

– Det kollektive ansvaret vi alle har for at flest mulig skal ha det bra, forutsetter at folk bryr seg. Snakk med den du tror har en utfordring, først. Det er ikke tysting – det er omsorg. 

Trenger du noen å snakke med om rus og spill på jobben? Ring veiledningstjenesten på 22 40 28 00. Det er gratis og anonymt.

Fallhøyden er stor – også i politiet 

Det å jobbe med narkotikabekjempelse gjør deg ikke immun mot egne utfordringer. 

– Politiet er et gjennomsnitt av den norske befolkning. Vi er ikke forskånet for dette på noen som helst måte, sier Arvesen. – Fallhøyden er høy, og nettopp derfor må vi ha ekstra oppmerksomhet på det i vår egen etat også. 

Rådet til den som er nysgjerrig 

Hva ville Arvesen sagt til en ung ansatt som er nysgjerrig på kokain eller andre illegale rusmidler? 

– Det er mye annet i livet som er gøy. Og risikoen er der enten du ser den eller ikke. For å vurdere konsekvenser trenger du faktisk å vite noe om dem og det er der kunnskapselementet kommer inn. 

Han avslutter med en oppfordring til alle som jobber med forebygging: 

– Ikke sitt stille og tro at dette ikke angår deg. Det angår oss alle. 

---

Dette intervjuet er hentet fra Akans podkast, Rusa på jobben. Hør hele samtalen med Ole Jørgen Arvesen i avspilleren under, eller der du finner podkaster.