Den nødvendige samtalen
Hva skal du gjøre dersom du er bekymret for en av dine ansattes rusmiddelvaner? Hvordan skal du gå frem?
Med "den nødvendige samtalen" mener vi en personlig samtale på arbeidsplassen, en samtale kommet i stand på bakgrunn av en bekymring for en kollega.
Personlig livsførsel kan bli mer enn en privatsak, den kan gå utover arbeidet og sette andre menneskers trivsel og sikkerhet i fare. Det er et lederansvar å gripe fatt i vanskelige og personlige forhold og uønsket atferd som påvirker både arbeidsmiljøet og utførelsen av arbeidet. I tillegg skal den som muligens har et rusmiddelproblem skal ivaretas på en omsorgsfull og saklig måte.
En samtale kan være det som skal til for å gi et annet menneske en mulighet til å skape forandring, og gjøre nye valg. Ved hjelp av samtalen vil den det gjelder, få vite at han/hun blir sett. Han/hun vil også bli gjort oppmerksom på hva bedriften står for, hvilke holdninger som gjelder og hva som er arbeidstakerens ansvar. Det må komme fram at det kreves en endring, og at det er hjelp å få til dette. Ofte kan en enkelt samtale være nok til at vedkommende ser sin egen situasjon og virkelig forstår alvoret i den, og dermed ønsker å endre sin atferd.
Det er nyttig å ha satt seg klare mål for samtalen. Tenk igjennom og avgrens hva du vil med samtalen og hvor du vil. Søk gjerne råd hos andre, for eksempel hos ressurspersoner i egen bedrift eller hos AKAN sentralt.
Bakgrunn for samtalen
- Hva er din bekymring?
- Fravær, samarbeidsproblemer, nedsatt arbeidsinnsats, feil, atferdsendring, brudd på arbeidsreglement?
- Målet med samtalen?
- Tenk igjennom på forhånd hva du vil si, ikke si
Rammer
- Rolige, uforstyrrede omgivelser
- Sett grenser for tidsbruk
- Hva sier du
"Jeg kan ikke si hva som er ditt problem, bare hvordan jeg opplever det og hva det fører til her på jobben."
- Fortell hva saken gjelder - vær direkte, tydelig og konkret
- Vær åpen for forklaringer – lytt, men sett grenser
- Ikke krev innrømmelser - tving ikke vedkommende til å lyve
- Still ikke diagnose
- Påpek – ikke påstå
Reaksjoner
- Forsvar - som benekting, beskyldninger og bagatellisering
- Sinne, tårer, taushet
- Fortvilelse eller lettelse
- Bryt samtalen hvis den ikke fører frem - du har allikevel satt igang en prosess
Avslutning av samtalen
- Har vi forstått hverandre?
- Gjør rede for jobbmessige konsekvenser dersom situasjonen ikke endrer seg
- Si også positive ting
- Legg opp til at vedkommende selv er med på å tenke løsninger
- Hva nå? - Nye samtaler?
- Aktuelt å knytte kontakt med andre ressurspersoner?
(Oppdatert 11.07.08)
|
