Tidligere forskning
Problematisk spillatferd i arbeidslivet er et tema vi enda ikke vet så mye om. Den forskningen som til nå er utført har hovedsakelig tatt for seg problemspillingen i et avhengighetsperspektiv, men når det kommer til negative konsekvenser av slik atferd på arbeidsplassen vet vi lite. Imidlertid har tematikken utmerket seg i internasjonal forskning, som noe det er behov for å forske på.

Det finnes imidlertid noe forskning, og AKAN kompetansesenter er en av få aktører som har gjennomført større prosjekter hvor denne tematikken har vært i fokus. Som ledd av den forrige handlingsplanen ble det gjennomført et prosjekt om pengespillproblemer i norsk arbeidsliv(Buvik 2009). Prosjektet har generert kunnskap om ulike problemstillinger innenfor temaet pengespill og arbeidsliv, blant annet om hvordan pengespillsproblemer utspiller seg blant ansatte og hvilke konsekvenser de gir for den ansatte selv, familien og for arbeidsplassen. Et av hovedfunnene i prosjektet var at tilgjengelighet til spill har betydning, også i en arbeidslivkontekst. Både de økonomiske og menneskelige konsekvensene kan være svært alvorlige både for arbeidstaker og for arbeidsplassen.

Resultatene av denne undersøkelsen påviste altså en sammenheng mellom arbeidsplassens og arbeidsforholdets struktur og sannsynlighet for å utvikle problematisk spilleatferd. Det nå pågående prosjektet kan derfor ses som en videreføring av denne tidligere undersøkelsen, hvor man nå har fokus på nettbaserte spill, der den forrige undersøkelsen hovedsakelig fokuserte på pengespillautomater. At nettbaserte spill er en problemkilde i vekst, er ett av temaene som utmerket seg som viktige å forfølge i den forrige undersøkelsen.

Spilleformer
Som nevnt er det nettbaserte spill som er i fokus i denne undersøkelsen, hovedsakelig pengespill, men også rollespill. Pengespillavhengighet er et voksende problem i Norge, og en viktig utfordring fremover er knyttet til utenlandske internettaktører. I følge tall fra Lotteritilsynet går nesten 75 prosent av alle penger brukt på nettbaserte pengespill i Norge til utenlandske aktører. Dette er kommersielle aktører, som det er vanskelig å regulere gjennom nasjonal lovsetting. Man kan vanskelig si at pengespill i seg selv er et problem i vårt samfunn; å satse penger på spill er mer konvensjon enn avvik i vår kultur. Imidlertid kan spillingen utvikle seg til å bli et problem, men da i lys av de kontekstuelle forhold pengespillet foregår i eller preger. Det vil si at vi må se personen i sammenheng med de omgivelsene – både sosiale og fysiske – hun fungerer i, hvor problemet potensielt stimuleres i sin utvikling og/eller spilleatferden hindrer personen i å fylle sin funksjon.

Som nevnt er prosjektet også opptatt av nettbaserte rollespill. Det sentrale her er at disse krever tid for å avansere gjennom utviklede evner, og for mange blir tidsbruken svært omfattende. MMORPG (massively multiplayer online role-playing games) viser til en bestemt spillsjanger hvor spillerne skaper egne karakterer og interagerer med andre spillere i en virtuell verden, og hvor avansering skjer kontinuerlig gjennom spilling i ”real time”. Slike spill tar form som virtuelle nettverk, hvor selve interaksjonen med andre spillere utgjør kjernevirksomheten. Med spillere fra hele verden, skjer det noe hele tiden; hele døgnet. Det er kun når man er pålogget at spilleren kan påvirke spillet og sin karakters utvikling, det kan derfor være problematisk for enkelte å logge seg av.

På samme måte som alkohol i seg selv ikke skaper alkoholproblemer (det er hvordan alkohol brukes som er det avgjørende) så skaper ikke nettbaserte spill i seg selv problematisk spillatferd. Det er altså ingen direkte kobling mellom produkt og problemer, men noen kan være mer utsatt for å utvikle problematisk atferd, og enkelte arbeidsplassers og stillingers strukturelle forhold kan virke mer stimulerende i negativ retning enn andre.

Arbeidslivet som arena
Henvendelser til AKAN kompetansesenter i løpet av 2009 viser at temaet er aktuelt. Flere virksomheter erfarer problemer knyttet til problematisk spillatferd blant ansatte. Basert på dette har vi en oppfatning av at det er behov for ytterligere kunnskap om hvilke grupper/bransjer som er spesielt utsatt for slike problemer, slik at vårt tilbud til arbeidslivet i enda større grad vil kunne være tilpasset og treffe godt.

For å forstå tilfeller der spilleatferd blir problematisk, må vi forstå forholdet mellom tilgjengelighet og individuelle risikofaktorer. AKAN kompetansesenter er av den oppfatning at arbeidslivet utgjør en viktig arena for dette forholdet, både i forbindelse med problemutvikling og for å fange opp individer med problemer. Dette er viktig, for av erfaring vet vi at folk med spilleproblemer selv venter svært lenge med å oppsøke hjelp. Og da er konsekvensene gjerne svært dramatiske.

Når vi her er orientert mot problematisk spilleatferd i arbeidslivet, gis operasjonaliseringen forholdsvis naturlig: det vil være snakk om tilfeller hvor den ansattes pengespillaktiviteter innvirker på arbeidsforholdet i negativ forstand – som ved reduserte evner, fravær, økonomisk utroskap og så videre. Fokuset vil derfor ikke være på den pengespillende enkeltpersonen, men aktiviteten i en bestemt setting. Dette betyr imidlertid ikke at den enkeltes opplevelser av problemet ikke tas på alvor, men at studien rammes inn av et organisasjonsperspektiv. Dette gjelder også når arbeidsplassen skal vurderes som arena for håndtering av problemet.

Prosjektets mål og form
Målsettingen med prosjektet er todelt. For det første vil vi videreutvikle kunnskapen om utbredelsen av problematisk spilleatferd i norsk arbeidsliv på nasjonalt nivå, samt fokusere på bestemte risikobransjer der vi antar å finne høy forekomst av spill via internett. Dette vil supplere kunnskapen som ble utviklet i det nå avsluttede pengespillsprosjektet. Denne delen vil hovedsakelig basere seg på en spørreskjemaundersøkelse, men vi ønsker også å supplere med kvalitative intervjuer av personer med spillproblemer, deres kolleger og ledere samt personer fra behandlingssiden. Med dette ønsker vi å fange både omfang og dybde i problematikken.