Studenter er fremtidens arbeidstakere og ledere i arbeidslivet. Det er derfor i god AKAN-ånd vi nå inkluderer studenter i målgruppen gjennom et treårig pilotprosjekt som skal utvikle rusmiddelforebyggende tiltak rettet mot studenter, med spesielt fokus på overgangen fra studentliv til arbeidsliv. Prosjektet finansieres av Helsedirektoratet og omfatter i første omgang sosial-, helsefaglige og pedagogiske utdanninger.

Hvorfor studenter?

Det er forsket lite på studenter og rus i Norge. Vi vet imidlertid at alkoholkonsumet blant ungdom generelt har økt kraftig de siste ti årene. I følge SIRUS årlige ungdomsundersøkelse drikker unge mellom 15 og 20 år ca dobbelt så mye i dag sammenlignet med for ti år siden. Økningen er størst blant unge jenter, hvis forbruk ligger på et historisk høyt nivå. Det er god grunn til å tro at denne økningen også innebefatter studenter, selv om de er noe eldre enn populasjonen i SIRUS-undersøkelsen.

Myten om ”den glade studenttilværelsen” som en periode i livet hvor en skal feste og prøve ut grenser før voksenlivet strammer grepet med jobb- og familieforpliktelser lever i hvert fall fortsatt i beste velgående. Mange studenter lever også myten fullt ut i praksis. Likevel kan en spørre seg: er studentfylla egentlig noe å bekymre seg over? Har det ikke alltid vært slik at studenter drikker litt mer enn andre, for så å redusere forbruket når de går over i arbeidslivet, at det begrenser seg til en kort overgangsfase i livet?

Vi har ikke så mye konkret kunnskap om dette, men basert på signaler AKAN har mottatt fra studenter og ansatte ved høyskoler og universiteter i Norge, har vi noen antagelser om studenters rusvaner det er grunn til å utforske nærmere.

Ruskulturer

Mange studiesteder rapporterer om en liberal ruskultur hvor alkohol spiller en fremtredende rolle i de fleste sosiale sammenhenger. Flere studenter opplever at det å drikke alkohol er en viktig inngangsbillett til sosiale arenaer og til å få nye venner. Men der alkoholen virker inkluderende for noen, ekskluderer den andre. Ikke alle studenter har mulighet til å leve ”det glade studentliv”. Vi har blant annet snakket med studentforeldre med små barn, muslimske studenter og andre som av ulike årsaker ikke kan eller ønsker å være med på festingen. I en reportasje fra Universitetet i Oslo i Dagbladet 25/10-2006 forteller for eksempel representanter fra Pakistansk Studentersamfunn at den norske alkoholkulturen gjør at de føler seg ekskludert fra det sosiale studentmiljøet, og at de ville deltatt mer på fester og andre arrangementer om det ikke hadde vært så mye drikking der.

Når alkoholen blir så fremtredende at den ekskluderer noen studentgrupper fra det sosiale liv, er det viktig å spørre seg om det er en slik kultur en ønsker å ha på utdanningsinstitusjonen. Flere høyskoler og universiteter AKAN har vært i kontakt med etterlyser nå redskaper for å snu en negativ fyllekultur til en konstruktiv/positiv alkoholkultur. Hvordan ønsker vi å ha det hos oss? Vil vi gi nye studenter en invitasjon til å fortsette russetiden, eller vil vi ha en sunn alkoholkultur som inkluderer alle?

Studenttilværelsen mindre regulert enn arbeidslivet
Studentlivet er en annen type tilværelse enn arbeidslivet i den forstand at den er friere, og forholdet mellom student og studiested er mindre regulert enn forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. I motsetning til det mer regulerte arbeidslivet, kan faktorer som mangel på regler i forhold til rusbruk og en fleksibel tilværelse hvor studentene i stor grad styrer sin egen tid, tenkes å legge til rette for et høyt alkoholkonsum. Disse forholdene gjør det også lettere for studentene å skjule et rusproblem, og i verste fall falle ut av studiene uten at noen fanger dem opp. De mangler en arbeidstakers rettigheter og et sikkerhetsnett som finnes i bedrifter med AKAN-systemer.

Overgang til arbeidslivet

Samtidig er arbeidslivet i endring, og mye tyder nå på at også en del arbeidsplasser har utviklet en svært liberal alkoholkultur i kjølvannet av endringene [internasjonalisering, fleksibilisering, etc.]. Alkoholen spiller en viktig rolle i stadig flere ”gråsoneanledninger” mellom jobb og fritid [Nesvåg 2005]. Arbeidsplassen har således i likhet med studiestedet blitt en viktig sosialiseringsarena for rusvaner. Mens man tidligere antok at studenter kuttet ned på rusbruken når de begynte å jobbe, ser det ut til at situasjonen er noe annerledes for fremtidens arbeidstakere.

Til tross for manglende forskning på området, hevder eksperter på bakgrunn av klinisk erfaring at noen studenter drikker så mye at de står i fare for å utvikle avhengighetsproblematikk. Spesielt om fremtidens arbeidstakere tar med seg høyt alkoholkonsum fra studietiden over i arbeidslivet, gir det grunn til bekymring både i et folkehelseperspektiv, og i et arbeidslivsperspektiv.

StudentAKAN – ringvirkninger inn i arbeidslivet

Som konklusjon på spørsmålet vil stilte innledningsvis, om studentfylla gir grunn til bekymring, er svaret at den i hvert fall må tas på alvor. Signaler vi har fått fra utdanningsinstitusjoner, kunnskap om økt alkoholkonsum blant ungdom generelt og et fuktigere arbeidsliv, gir god grunn til å satse på forebygging og bevisstgjøring rundt alkoholkultur ved universiteter og høyskoler i Norge. Studenter har alltid og vil alltid drikke alkohol og feste, men utfordringen blir å skape en konstruktiv/positiv alkoholkultur som alternativ til en negativ fyllekultur. I tillegg ser vi behovet for å etablere gode AKAN-ordninger for å fange opp og hjelpe studenter med rusproblemer på et tidlig stadium. Dagens studenter vil utgjøre store deler av fremtidens arbeidsliv, og vi er derfor sikre på at studentprosjektet vil gi positive ringvirkninger inn i arbeidslivet.

Nyttige lenker: